Redigerer Listring (avsnitt)

== Listerskøyta ==
Den åpne Listerbåten fikk dekk fra omkring 1865 etter at folk fra Lista begynte å legge dekk på båtene for drivgarnsfisket etter [[makrell]]. Dekksbåter begynte å få rotfeste i de ulike fiskermiljøene etter hvert som man måtte lenger ut på havet for å ha større sikkerhet i uvær og på røft sjø. De åpne båtene fikk «lokk» på seg. Denne varianten, en vanlig listerbåt med dekk, ble kalt «''Vatneskøyte''» etter gården Vatne der den innledningsvis ble bygget. Men en andre variant som har lite felles med Listerbåten, ble utviklet av en båtbygger på Lista som gav hans hjemstedets navnet til den nye båttypen: «''Borhaugskøyta''».

Hans Kristian Kristensen fra [[Borhaug]] på Lista utviklet Borhaugskøyta, som hadde temmelig rett forstavn og var bredest på midten. Borhaugskøyta var inspirert av amerikanske båttyper og engelske [[fiskeslupp]]er med akterskipet tatt fra de østnorske skøytene. Borhaugsskøyta fikk [[slupp]]rigg og ble brukt til makrellfiske. De første var om lag 30 fot med en bredde på 10-11 fot, men størrelsen økte etter hvert til 40 fot. Disse båtene ble også populære nordover langs kysten. Da garnlenkene ble større, ble også skøytene større og enkelte fikk to master.

Listerskøytene og Hvalerskøytene var regnet som de beste seilerne utover i siste halvdel av [[1800-tallet]]. Dessverre er det ikke bevarte detaljbeskrivelser eller bilder av Vatneskøyta og det er meget få tegninger av Listerskøyter med detaljer. På en tegning fra [[1888]] av en Borhaugskøyte på 34 fot lengde ser man arrangementet på dekket som på Hvalerskøyta, men i stedet for den åpne styrelukta akterut, var det en kappe med skyveluke. Lasteluken midtskips dessuten er noe større. Mens andre har åpne dekk, har den skansebekledning langs dekket.

Listerskøytene var normalt bygget av furu på eik med trenagler i hud og spanter. Den hadde spriseil i begynnelsen, men gikk over til [[gaffelseil]] som ble brukt både med og uten bom, hadde som regel toppseilstang for et firkantet råtoppseil øverst på masten. Masten kunne om nødvendig legges ned under driving etter makrellen.

Tradisjonen med den nesten loddrette forstevnen og det spesielle forskipet med spring har holdt seg i området også etter skøytene ble kravellbygget og fikk krysserhekk. Som en god seiler, men bygd i dårligere kvalitet enn skøytene østfra, ble listerskøyta en inspirasjon for bygging av lystbåter for regattaer.