Redigerer Lise Meitner (avsnitt)

== Forskning i Berlin ==

Høsten 1907 dro Lise Meitner til [[Berlin]] og skrev seg inn ved [[Universitetet i Berlin]] for å følge forelesningene til [[Max Planck]] i [[teoretisk fysikk]].<ref name="HedvigHedqvist33-45" /> Hun var den eneste kvinnen og slapp bare inn hvis det var ledig plass etter de mannlige studentene.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /> Men hun ville også gjerne fortsette med å gjøre eksperimenter og henvendte seg derfor til [[Heinrich Rubens]], som var professor i [[eksperimentell fysikk]]. Han hadde ingen plass for en kvinne, men introduserte henne i stedet for [[Otto Hahn]], som akkurat var kommet tilbake etter ett års samarbeid med [[Ernest Rutherford]] i [[Montréal]]. Han var allerede blitt kjent, gjennom sine arbeider med [[radioaktivitet]] og ville gjerne knytte Lise Meitner til seg ved igangsettelsen av en ny forskningsaktivitet i dette feltet.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /> Hahn var kjemiker og hadde fått en stilling ved det kjemiske instituttet som lå i en annen del av byen. Der var det ingen plass for kvinnelige forskere, men Hahn skaffet dem et tidligere snekkerverksted i kjelleren.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /> Meitner fikk ikke bruke den vanlige inngangen til instituttet.

[[Fil:Berliner Gedenktafel Hessische Str 1 (Mitte) Lise Meitner.jpg|mini|Minnetavle på bygningen til det gamle, kjemiske instituttet i Hessische Straße, [[Berlin]].]]
Sent høsten 1907 kunne de starte opp sine målinger. Kort tid etter skrev de sitt første arbeid sammen om absorpsjon av [[betastråling|β-stråling]]. Det ble snart etterfulgt av en ny publikasjon, der de informerte om oppdagelsen av et nytt, radioaktivt element som de kalte actinium C.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /> På den tiden kjente man til mer enn tyve slike element, og det var ikke plass til alle i det [[periodesystemet|periodiske systemet]]. Først noen få år senere ble det klart at de fleste var [[isotop]]er av et lite antall [[grunnstoff]]. I denne perioden utviklet de også en ny metode basert på [[rekyl]]en som oppstod ved utsendelse av radioaktiv stråling og som de kunne benytte til å sortere mer nøyaktig ut hva som skjedde i slike prosesser.

Meitner og Hahn hadde et tett og produktivt samarbeid ved det kjemiske instituttet, men de hadde liten privat omgang.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /> Da [[Ernest Rutherford]] om høsten 1908 avla et besøk etter å ha mottatt [[Nobelprisen i kjemi]] i [[Stockholm]], måtte Meitner underholde fru Rutherford, mens Hahn hadde vitenskapelige diskusjoner med ektemannen.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /> Sosialt trivdes Lise Meitner bedre sammen med [[Max Planck]], hans familie og hans unge medarbeidere i fysikk. Av disse ble [[James Franck]] og [[Max von Laue]] hennes venner resten av livet.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /> Sommeren 1912 traff hun den svenske fysiker [[Eva von Bahr]] som var på et kort besøk ved universitetet.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /> Hun var i 1908 blitt den første kvinnelige [[dosent]]en i fysikk ved [[Universitetet i Uppsala]], og hadde senere undervist der. Disse to likte hverandre med en gang, og Eva von Bahr flyttet til Berlin på begynnelsen av 1913 for å arbeide ved universitetet og bo nær Lise Meitner. Selv om oppholdet ble kortvarig, skulle de forbli nære venner i lang tid.<ref name="HedvigHedqvist33-45" />

=== Ansatt ved Kaiser Wilhelm-instituttet ===

[[Fil:Otto Hahn und Lise Meitner.jpg|thumb|Lise Meitner og Otto Hahn 1913 i deres laboratorium ved [[Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft|Kaiser-Wilhelm-instituttet]] i  [[Berlin]]-[[Dahlem]].]]
Til nå hadde Lise Meitner arbeidet uten lønn.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /><ref>Hedqvist 2012, s. 63</ref> Men høsten 1912 fikk hun en stilling som assistent hos [[Max Planck]] hvor hun skulle hjelpe til med undervisningen og retting av oppgaver.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /><ref>Hedqvist 2012, s. 72</ref><ref>Hedqvist 2012, s. 81</ref> Det var første gang i [[Preussen]] at en kvinne fikk en slik stilling.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /> Lønnen var på 100 [[Reichsmark]] per måned. Samtidig kunne hun og Hahn flytte inn i det helt nye [[Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft|Kaiser Wilhelm-instituttet]] for kjemi i [[Dahlem]] like utenfor Berlin. Her fikk de bedre lokaler og utstyr,<ref name="HedvigHedqvist33-45" /> og Meitner fikk for første gang en fast jobb som vitenskapelig medarbeider.<ref>Hedqvist 2012, s. 113</ref> Våren 1914 tok [[Albert Einstein]] opp sitt virke i Berlin og skulle bestyre det planlagte [[Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft|Kaiser Wilhelm-instituttet]] for fysikk på samme sted.<ref>Hedqvist 2012, s. 121</ref>

=== Første verdenskrig ===
En av de første forskningsoppgavene hun og Hahn gikk i gang med på det nye instituttet, var å finne ut hvilket grunnstoff som lå mellom [[thorium]] og [[uran]] i det det [[periodesystemet|periodiske systemet]]. Dette arbeidet ble avbrutt høsten 1914, da [[første verdenskrig]] brøt ut og Lise Meitner etter krigsutbruddet reiste tilbake til sin hjemby Wien.<ref>Hedqvist 2012, s. 131</ref> Etter en kort periode hvor hun tjenestegjorde i saniteten, reiste hun høsten 1914 tilbake til Berlin.<ref name="HedvigHedqvist133-149">Hedqvist 2012, s. 133-149</ref> Lise Meitner var tysk patriot og overbevist om at Tyskland og tyskere, som biologisk og moralsk overlegne, ville gå seirende ut av krigen. Dette ga hun sterkt og ofte ga uttrykk for i mange brev til venninnen Eva von Bahr.<ref name="HedvigHedqvist133-149" />

{{Sitat|Naturligvis må jeg ønske at vi seirer og håper på det ettersom vi er den sunnere, oppadstigende rasen. Dette viser seg ikke bare gjennom den bedre kroppslige kondisjonen, den større disiplinen og unektelig større påliteligheten hos tyskerne jevnført med franskmennene, men også gjennom deres bedre moralske tilstand.|Lise Meitner i brev til Eva von Bahr, høsten 1914.<ref name="HedvigHedqvist133-149" />}}

Hahn gikk sammen med andre fysikere under [[Fritz Haber]]s ledelse i gang med å utvikle [[giftgass i første verdenskrig|giftgass]] til bruk i krigen.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /><ref name="HedvigHedqvist133-149" /> Meitner engasjerte seg på østerriksk side og arbeidet fra 1915 i [[sanitet]]en som [[røntgenstråling|røntgentekniker]] på et sykehus i [[Lviv|Lemberg]] (dagens Lviv i [[Ukraina]]),<ref>Hedqvist 2012, s. 172</ref> deretter i [[Lublin]],<ref name="HedvigHedqvist181-192">Hedqvist 2012, s. 181-192</ref> på samme måte som [[Marie Curie]] arbeidet på fransk side.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /> Likevel kunne Meitner og Hahn i korte perioder treffes i Berlin og fortsette sin forskning.<ref name="HedvigHedqvist181-192" /> Våren 1918 gjorde de kjent at de hadde funnet grunnstoff nr. 91, mellom [[thorium]] og [[uran]], som de ga navnet [[protactinium]].<ref name="HedvigHedqvist181-192" />

Etter Tyskland og Østerrikes nederlag i krigen endret Meitners innstilling seg. Hun mente nå at begge sider hadde begått feil, samtidig som hun var opprørt over det hun oppfattet som seierherrenes urimelige vilkår ved [[Versaillestraktaten]].<ref name="HedvigHedqvist193-203">Hedqvist 2012, s. 193-203</ref>