Redigerer Lincoln Beachey (avsnitt)

== Solokarriere ==
I 1913 utførte en russisk pilot, kaptein Pjotr Nesterovnden første invedig loop. Franskmannen [[Adolphe Pegoud]] ble den andre senere samme året og fler kjente flyvere forsøkte det. Beachey ønsket å prøve selv. Curtiss nektet å bygge ham et fly som var i stand til stuntet, og Beachey forlot hans flyteam. På samme tid skrev han et bitende essay om stuntflyvning, skrev at de fleste kom til utstillinger ut av sykelig iver etter å se unge piloter dø. Den 7. mars 1913 kunngjorde han  at han aldri mer ville fly profesjonelt, han trodde  at han var indirekte ansvarlig for drapene på flere unge flygere som hadde prøvd å etterligne hans stunts.<ref>"Beachey to Quit Flying."</ref> I mai mente han at han var ansvarlig for tjue-fire dødsfall, og alle er «mine brødre»<ref>{{Kilde avis|tittel=Beachey Will Fly No More|avis=[[New York Times]]|url=https://query.nytimes.com/gst/abstract.html?res=F00A11F73C5B13738DDDAA0994DD405B838DF1D3|besøksdato=2012-10-23|dato=13. mai 1913|sitat=Lincoln Beachey the aviator, will never fly again, according to what he himself said last night at the Olympic Club.}}</ref> Han hadde enorm skyldfølelse for deres død og lidelse og deres familie.

Beachey gikk inn i eiendomsmeglerbransjen for en tid, før Curtiss motvillig sa seg enige i å bygge et stuntfly, kraftig nok til å gjøre den indre loop. Beachey kom tilbake, og den 7. oktober tok han flyet opp i luften på [[Hammondsport|Hammondsport, New York]]. På den første flyvning forårsaket 
enten en kraftig nedstrømmende luft eller tap av hastighet, etter en tur dukket flyet et øyeblikk. Den ene vingen traff en stolpe til et telt på feltet, og flyet feide to unge kvinner og to sjøoffiserene av taket på den nærliggende hangar hvor de hadde stått for å se på, på tross av Beacheys ønske. En kvinne ble drept og den andre skadet som følge av fallet, en høyde  på ca 3,5 m. Beacheys fly havarerte på et nærliggende felt, men han klarte å gå bort fra vraket med mindre skader. (Dødsårsaken til den 20-år gamle kvinnen ble oppgitt som «tilfeldig».<ref>"Aeroplane Sweeps Roof, Killing Girl", ''New York Times'', October 8, 1913; "Beachey Explains Accident", ''New York Times'', Oct. 13, 1913.</ref>) Beachey bestemte seg for andre gang å forlate luftfart.
[[Fil:Lincoln_Beachey_flying_a_loop.JPG|høyre|miniatyr|453x453pk|Lincoln Beachey fotografert i det han gjør syv loop på rad over San Francisco-utstillingen, antagelig i 1913.]]
Men ett å ha sett en sirkusplakat ombestemte han  seg. Plakaten avbildet et fly som fløy opp ned, et stunt han ennå ikke hadde forsøkt. Beachey var fast bestemt på å mestre et loop og opp ned fly, men bestemte seg for Ikke å forsøke.

Han prøvde å leve ved å utføre loop på messeområdet, men fant snart ut at folk ville ikke betale for å se et stunt de likevel kunne se utenfor portene. Han trakk seg tilbake for tredje gang, men kom tilbake da hans manager hadde en idé om å å avbildet han på en plakat: ''«Himmelens demon mot mot jordens daredevil»''. Beachey skulle konkurrere mot en racerbil, kjørt av den populære sjåfør [[Barney Oldfield]]. Lederen satte opp et høyt gjerde rundt messeområdet, derved tvinge folk til å betale hvis de ønsket å se løpet. Beacheys fly var raskere enn Oldfields bil, men de delte på vinne, og publikum strømmet til for å se deres daglige konkurranser. Med pengene han fikk for konkurransen konstruerte Beachey og bygget et nytt fly,  "Little  Looper". Han hadde fikk navnet malt i meter-høye bokstaver på øverste vinge. Snart fløy flere loop. Da han hørte om en annen pilot som ville sette en rekord i fly sammenhengende loop, ville Beachey vomgående slå ham, fløy så mange som åtti loop på rad. Beachey og Oldfield turnerte landet, og arrangerte loop overalt hvor de kom. I Dayton i Ohio, [[brødrene Wright]]s hjemsted, møtte 30&nbsp;000 for å se.

Etter at han først fullførte en loop, skrev han en gripende refleksjon, og sa,
: ''«Den tause som henter sjeler håndhilste jeg på i dag. Tusenvis av ganger har vi vært engasjert i et løp blant skyene. Stuper hodestups iandpusten, dykker og sirkler med forferdelig fart gjennom det eteriske plass. Og mange ganger når det blendende sollys har blindet øynene, og plutselig mørket har nummet alle sansene mine, har jeg tenkt på Ham, nær min hæler. Ved slike anledninger har jeg trosset ham, men, på den måten har opplevd frykt som jeg ikke kan forklare. I dag er jeg  den gamle mannen venner»''