Redigerer Limerick (grevskap) (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:LoughGurStoneCircle-Apr2012.jpg|thumb|Steinsirkelen Grange er den største i sitt slag i Irland.]]
Det antas at mennesker hadde etablert seg i området rundt innsjøen [[Lough Gur]] i det som er dagens gravskap så tidlig som 3000 f.Kr., mens [[megalittisk monument|megalittiske levninger]] som funnet ved Duntryleague er datert tilbake til 3500 f.Kr.<ref>[https://loughgur.com/learn-more/history/stone-age/ «Stone Age»], ''Lough Gur''</ref> Steinsirkelen Grange, rundt 300 meter vest for Lough Gur, er den største steinsirkelen på Irland, foruten en [[dysse]] i nærheten.<ref>O'Kelly, M.J.; O'Kelly, C. (1981): ''Illustrated Guide to Lough Gur'', Published by Houston, Cork.</ref> Ankomsten av kelterne rundt 400 f.Kr. førte til en oppdeling av gravskaper i en rekke småriker eller ''túatha''.<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/t%C3%BAath «túath»], ''Wiktionary''</ref>

Fra 300- til 1000-tallet var det gamle riket [[Uí Fidgenti]] omtrent like omfattende med det som nå er grevskapet Limerick, med noen av de østligste delene domenet til Eóganacht Áine. Deres maktsenteret lå i nærheten av dagens by [[Bruree]] (irsk: ''Brú Rí'', «kongenes bolig») <ref>[https://www.logainm.ie/en/30836 «Brú Rí / Bruree»], ''Placenames Database of Ireland''</ref> ved Maigueelven. Da høvdingen [[Donnubán mac Cathail]] døde 980 gikk riket maktområde tilbake samtidig som norrøne vikinger etablerte seg ved elven Shannons utløp på midten av 900-tallet, Nordboerne skaffet seg ulike irske allianser, blant annet med Donnubán mac Cathail, som da havnet i konflikt med andre irske klaner, hovedsakelig [[Dál gCais]], som angrep området Limerick ved jevne mellomrom. Sistnevnte beholdt sin makt fram til normannernes invasjon sent på 1100-tallet.<ref>Bugge, Alexander, red. og overs. (1905): [https://archive.org/details/caithreimcellach00norsuoft ''Caithreim Cellachain Caisil'']. Christiania: J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri.</ref><ref>Ó Corráin, Donnchadh (1974): [https://www.jstor.org/stable/30008432 «Caithréim Chellacháin Chaisil: History or Propaganda?»], ''Ériu'' '''25''', s. 1–69.</ref>

[[Fil:Limerick-King-Johns-Castle-2012.JPG|thumb|Elven Shannon renner gjennom byen Limerick og med festningen King John's Castle i bakgrunnen.]]
De eldste nedtegnelsene av nordboere i Limerick er fra 845, nedtegnet i ''[[Ulster-annalene]]'', og det var periodiske rapporter om vikinger i regionen senere på 900-tallet.<ref>Downham, Clare (2007): ''Viking Kings of Britain and Ireland: The Dynasty of Ívarr to A.D. 1014'', Edinburgh: Dunedin Academic Press, ISBN 978-1-903765-89-0, s. 13, 256 & 275</ref> Fast bosetting på stedet for dagens by Limerick hadde begynt ved 922.<ref>Ó Corráin, Donnchadh (1997): "Ireland, Wales, Man and the Hebrides", i: Sawyer, Peter, red.: ''The Oxford Illustrated History of the Vikings'', Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-285434-8; s. 83–109.</ref> Det året ledet en vikinghøvding som irene omtalte som Tomrair mac Ailchi, som antagelig het Tormod eller Torgeir Helgesson, en flåte langs elven Shannon og plyndret kirkelige bosetninger.<ref>Valante, Mary A. (2008): ''The Vikings in Ireland: Settlement, Trade and Urbanization''. Four Courts Press.</ref> Den norrøne bosetningen ble etablert, og fra beskjeden begynnelse vokste bosetningen ble et betydelig økonomiske og urbane senter på Irland, og bare Limerick konkurrerte med Dublin i løpet av 900-tallet.<ref>Mc Dermott, Gary (juli 2010): [https://www.academia.edu/533721/Hiberno_Norse_Town_Defences_in_Viking_Age_Ireland ''Hiberno-Norse Town Defences in Viking Age Ireland''], ''Academia.edu'' <small>(begrenset tilgang)</small></ref><ref>Mulhaire, Ronan Joseph (2020): [http://www.tara.tcd.ie/bitstream/handle/2262/92542/SUBMISSION%202.pdf?sequence=1&isAllowed=y ''Kingship, lordship, and resistance: a study of power in eleventh- and twelfth-century Ireland''] (PDF), Trinity College, Dublin</ref> Den siste norrøne småkongen var [[Ivar av Limerick]] som døde i 977.<ref> Taylor, Joe (2. oktober 2010): [https://limerick.com/community/history/the-first-and-last-king-of-ireland/ «The first and last King of Ireland»], ''Limerick.com''</ref>

[[Fil:Castles of Munster, Tomdeely, Limerick - geograph.org.uk - 4570279.jpg|thumb|Levning av borg i Tomdeely i Limerick.]]
Det hevdes at sankt [[Patrick av Irland|Patrick]] brakte [[kristendom]]men til Limerick-området på [[500-tallet]]. Ulike annaler viser at Patrick kranglet med høvdingen av Ui Fidgenti (som, selv om han var vert for sankt Patrick, fikk hestene sine stjålet da han reiste inn i deres territorium), men ble omfavnet av broren til høvdingen. Adopsjonen av kristendommen resulterte i etableringen av viktige klostre i Limerick, ved Ardpatrick, Mungret og Kileedy. Fra denne gullalderen i Irland for lærdom og kunst (500- og 800-tallet) kommer en av Irlands fremst kunstgjenstander fra middelalderen, en [[alterkalk]] som var et mesterverk av metallarbeid i sølv, som ble funnet som et [[depotfunn]] ([[Ardagh-skatten]]) i vest i Limerick i 1868. Det antas at kalken hadde blitt tatt av nordboere i løpet av 900-tallet, og havnet deretter innenfor området til deres irske allierte, Ui Fidgenti.<ref>[https://www.museum.ie/en-IE/Collections-Research/Collection/The-Treasury/Artefact/The-Ardagh-Chalice/ac53e68e-76a4-4560-a624-c87647c57a00 «The Ardagh Chalice»], ''National Museum of Ireland''</ref><ref>Bhreathnach, Edel (2001): «The cultural and political milieu of the deposition and manufacture of the hoard discovered at Reerasta Rath, Ardagh, Co. Limerick», i Redknap, Mark, red.: ''Pattern and Purpose in Insular Art''. Oxbow Books.</ref> I løbet av 800- og 900-tallet kom der store mengder sølv i omløp i Irland. Dette skyldes først og fremmest nordboernes aktiviteter i landet, og deres åpning av handelsruter mot øst. <ref>[https://www.vikingeskibsmuseet.dk/fagligt/e-laering/vikingetidens-geografi/vikingerne-i-vest/irland/limerick «Limerick»], ''Vikingskibs museet''</ref>

[[Fil:Limerick - Bridge Street - St Mary's Cathedral - geograph.org.uk - 3069063.jpg|thumb|St Mary's Cathedral i Bridge Street.]]
St Mary’s Cathedral (eller Katedralen til sankt Maria den salige jomfru) ble grunnlagt i 1168 og er fortsatt den eldste bygningen i Limerick som fortsatt er i bruk til sitt opprinnelige formål.<ref>[https://www.limerick.ie/discover/eat-see-do/history-heritage/historic-attractions/st-marys-cathedral «St. Mary's Cathedral»], ''Limerick.ie''</ref> Etter den [[Normannere|normanniske]] invasjonen av Irland falt de norrøne urbane etableringene sammen, og irene på landsbygda ble presset tilbake. Normannerne erobret Limerick i [[1195]] og satte siden sitt preg på byen. Normannerne bygde en normannisk steinfestning i Limerick, King John's Castle, reiste bymurer rundt byen<ref>[https://www.limerick.ie/discover/visiting/experience-limerick/our-history «Our History»], ''Limerick.ie''</ref> og de tidligere landområdene til Ui Fidgenti ble overtatt av FitzGerald-dynastiet i tiden rundt 1200.<ref>[http://what-when-how.com/medieval-ireland/fitzgerald-medieval-ireland/ «FitzGerald (Medieval Ireland)»] {{Wayback|url=http://what-when-how.com/medieval-ireland/fitzgerald-medieval-ireland/ |date=20220927080107 }}, ''What-when-how.com''</ref> 

Over tid ble normannerne «mer irske enn irene selv», som det er sagt.<ref>Sullivan (1900): [https://www.libraryireland.com/Atlas/XXVI-Anglo-Irish-Lords.php «More Irish than the Irish themselves»], kapittel XXVI, ''Story of Ireland''</ref> [[Huset Tudor|Tudorene]] i England ønsket å dempe makten til de [[katolsk]]e irsk-normanniske herrene og sentralisere all makt i engelske og [[Protestantisme|protestantiske]] hender, og etablerte områder med engelsk nybyggere i grevskapet. Englands mistillit til de ledende Fitzgeraldene, og henrettelsen av flere medlemmer av Fitzgerald-familiene i [[Kildare]], utløste et opprør mot engelsk styre i 1569. Den resulterende ville krigen i Munster, kjent som [[Desmondopprørene]], ødela provinsen og endte med konfiskering av de enorme eiendommene til Geraldinene og andre irske familier som hadde deltatt i de ti årene med krig.<ref>Hull, Elinor (1926-1931): [https://www.libraryireland.com/HullHistory/DesmondRebellion1.php «The Desmond Rebellion»], ''History of Ireland and Her People''</ref>

[[Fil:Patrick Sarsfield, Earl of Lucan.jpg|thumb|left|upright=0.7|Patrick Sarsfield, jarl av Lucan.]]
Grevskapet skulle bli ytterligere herjet av krig i løpet av det neste århundret. Etter det irske opprøret i 1641 ble byen Limerick beleiret av den katolske generalen Garret Barry i 1642.<ref>Armstrong, Robert (2009): [https://www.dib.ie/biography/barry-garret-gerat-a0471 «Barry, Garret (Gerat)»], ''Dictionary of Irish Biography''</ref> Grevskapet ble ikke utkjempet i de fleste av de irske forbundskrigene i årene 1641–1653, og var trygt bak frontlinjene til katolikkenes [[Det irske forbund]].<ref> [http://bcw-project.org/church-and-state/confederate-ireland/ «Confederate Ireland: Political Overview»], ''BCWProject''</ref> Imidlertid ble det en slagmark under [[Oliver Cromwell]]s erobringen av Irland i 1649–1653. Invasjonen av styrkene til Cromwell på 1650-tallet omfattet en tolv måneders beleiring av byen Limrick av Cromwells [[New Model Army]] ledet av [[Henry Ireton]]. Byen overga seg til slutt i oktober 1651.<ref>[https://www.yourirish.com/history/17th-century/siege-of-limerick-1651 «The Siege of Limerick 1651»], ''Your Irish Culture''</ref><ref>[http://www.patrickcomerford.com/2018/07/two-small-reminders-of-cromwellian.html «Two small reminders of the Cromwellian siege of Limerick in 1651»], ''Patrickcomerford.com''</ref>

En av Cromwells generaler, [[Hardress Waller]], ble tildelt land i Castletown nær Kilcornan i grevskapet Limerick.<ref>Little, Patrick (2009): [https://www.dib.ie/biography/waller-sir-hardress-a8861 «Waller, Sir Hardress»], ''Dictionary of Irish Biography''</ref> Under [[Vilhelmskrigen i Irland]] (1689–1691) skulle byen tåle ytterligere to beleiringer, en i 1690 og en annen i 1691.<ref>[https://www.irelandxo.com/ireland-xo/history-and-genealogy/timeline/siege-limerick «The Siege of Limerick»], ''Ireland Reaching Out''</ref> Det var under beleiringen i 1690 at den beryktede ødeleggelsen av kanonene ved Ballyneety, nær Pallasgreen, ble utført av general [[Patrick Sarsfield, 1. jarl av Lucan|Patrick Sarsfield]]. De katolske irene, som utgjorde det store flertallet av befolkningen, hadde ivrig støttet [[jakobittene]]s sak, men den andre beleiringen av Limerick resulterte i et nederlag for tilhengerne av protestantiske engelske monarken, [[Vilhelm III av England|Vilhelm III]]. Sarsfield klarte å tvinge vilhelmittene til å signere [[Freden i Limerick|Limerick-traktaten]], hvis vilkår var tilfredsstillende for irene.<ref>Ginkel, Godert de: [https://celt.ucc.ie/published/E703001-010/index.html ''The Treaty of Limerick, 1691''], University College Cork</ref> Imidlertid ble traktaten senere vanæret av engelskmennene, og Limerick ble deretter kjent som ''City of the Broken Treaty'' («Byen av den brutte avtale»).<ref>[https://www.theirishplace.com/heritage/the-treaty-stone/ «The Treaty Stone of Limerick»], ''The Irish Place''</ref>

[[Fil:Memorial plaque on the New Church near Holycross, Co. Limerick - geograph.org.uk - 3557264.jpg|thumb|Minneplakett ved New Church nær Holycross i Limerick.]]
På 1700- og 1800-tallet var det en lang periode med forfølgelse av det katolske flertallet, hvorav mange levde i fattigdom. Til tross for denne undertrykkelsen, forsøkte imidlertid de kjente [[Maigue-poetene]] å holde liv i den gamle irske poesien i landsbyer som Croom og Bruree.<ref>Brennan, John Anthony (14. september 2014): [https://thewildgeese.irish/m/blogpost?id=6442157%3ABlogPost%3A119636 «The Maigue Poets»], ''The Wild Geese''</ref><ref>Joyce, Mannix: [http://www.limerickcity.ie/media/ballads076.pdf «Poets of the Maigue»] {{Wayback|url=http://www.limerickcity.ie/media/ballads076.pdf |date=20230727214141 }} (PDF), ''Limerick.ie''</ref> [[Hungersnøden i Irland 1845–1849|Den store hungersnøden]] på [[1840-tallet]] satte i gang masseutvandring og en enorm nedgang i irsk som talespråk i grevskapet. Allerede på 1830-tallet, før sult katastrofen var forholdene desperate, særlig for de nødlidende i Limerick by.<ref>Hogan, Liam (23. februar 2016): [https://www.theirishstory.com/2016/02/23/the-1830-limerick-food-riots/ «The 1830 Limerick Food Riots»], ''The Irish Story''</ref> Dette begynte å endre seg rundt begynnelsen av 1900-tallet, ettersom lovendringer fra den britiske regjeringen gjorde det mulig for bøndene i grevskapet å kjøpe land som de tidligere bare hadde hatt som leietakere, og samtidig betalte en urimelig høy husleie til jordeierne og utleiere som mange tilfeller bodde i England.

Limerick opplevde mye kamp og stridigheter under [[Den irske uavhengighetskrigen|uavhengighetskrigen]] fra 1919 til 1921, særlig øst i fylket.<ref>Dorney, John (13. august, 2020): [https://www.theirishstory.com/2020/08/13/civil-war-casualties-in-county-limerick-1922-1923/ «Civil War Casualties in County Limerick 1922-1923»], ''The Irish Story''</ref> Den påfølgende [[Den irske borgerkrig|irske borgerkrigen]] førte til bitre kamper mellom soldatene til nyetablerte [[Den irske fristaten]] og [[IRA]], spesielt i byen Limerick.<ref>[https://www.limerick.ie/sites/default/files/media/documents/2022-08/The-Inevitable-Conflict.pdf «’The Inevitable Conflict’»] (PDF, essays on the civil war in County Limerick, ''Limerick.ie''</ref>