Redigerer Lillehammer (avsnitt)

== Historie ==

Lillehammer fikk kjøpstadrettigheter i [[1827]]. I 1837 da [[formannskapslovene]] ble innført var byen enda liten, og Lillehammer hadde felles kommunestyre med omegnskommunen Fåberg. I 1842 fikk byen eget bystyre. Kjøpmann [[Ludvig Wiese]] har vært regnet som byens grunnlegger, og det ble reist en statue av ham på [[Lilletorget (Lillehammer)|Lilletorget]] i forbindelse med byens 100-årsjubileum. Fram til midten av [[19. århundre|1800-tallet]] lå bebyggelsen hovedsakelig i området rundt Hammer gård. Byen hadde i 1850 om lag tusen innbyggere, og hadde gode forbindelser sør- og nordover. Anleggelsen av [[hovedbanen]] Oslo-Eidsvoll i [[1852]] baserte seg på videreforbindelsen med dampskip langs Mjøsa til Lillehammer, og nylagt vei videre oppover Gudbrandsdalen. Dette transportsystemet muliggjorde transitt av [[tømmer]]<ref>Bayard Taylor, ''En reise i Norge i 1857'', New York/London 1857, Frifant Forlag 2009, side 19.</ref> og jordbruksvarer til hovedstaden, og bidro til byens framvekst.

Den 22. april i 1940 ble Lillehammer erobret av tyske styrker. Kampene på østsiden av Mjøsa var dermed over. Dermed var veien opp Gudbrandsdalen åpnet for de tyske styrkenes framrykning mot Dombås og [[Åndalsnes]]. 

I [[1964]] ble kommunen slått sammen med [[Fåberg]] kommune. I [[1973]] kom Lillehammer i verdens søkelys gjennom likvideringen av en marokkansk kelner, den såkalte [[Lillehammer-saken]].

Lillehammer var arrangør av de 17. [[olympiske vinterleker]] i [[Vinter-OL 1994|1994]], med deler av arrangementet viderefordelt til kommunene [[Gjøvik]], [[Øyer]], [[Ringebu]] og [[Hamar]].

Espen Granberg Johnsen fra Arbeiderpartiet er ordfører i Lillehammer, mens Ingunn Trosholmen (AP) er varaordfører. Begge ble valgt høsten 2015 for perioden 2015-2019. Ap samarbeider med Venstre og SV.