Redigerer Lille Øvregaten (avsnitt)

== Historie ==

=== Middelalderen ===
Hovedtrekkene i byplan og gateløp i området er nesten det samme som på 1100-tallet.<ref name=":42">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012500036|tittel=Kven eigde byen? Ei gransking av opphavet og utviklinga av grunnleige i Bergen og eit utval nordeuropeiske byar|forfatter=Ersland, Geir Atle|forlag=Historisk institutt, Universitetet i Bergen|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1994}}</ref> Øvregaten med Lille Øvregaten var del av eller begynte som ridevei eller bygdevei mellom Holmen og kongsgården [[Alrekstad]] ved [[Store Lungegårdsvannet|Store Lungegårdsvann]].<ref name=":32">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013020106052|tittel=Bryggen i Bergen|forfatter=Herteig, Asbjørn E.|forlag=[s.n.]|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1961}}</ref> Vågen var havn for kongsgården selv om Store Lungegårdsvann var nærmere, trolig fordi innsjøen frøs til om vinteren og det var vanskelig å ta seg gjennom [[Nygårdsbroene|Nygårdsstrømmen]].<ref name="Solberg19832">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102108044|tittel=Vågen|forfatter=Solberg, Per|forlag=Museet|isbn=8290289111|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1983}}</ref>

Gateløpet er en av byens eldste og kjent fra middelalderen som «Øvre Strete» eller «Langstretet».  Fram til skomakerne flyttet til Skostredet på 1300-tallet ble gaten også kalt «Sutarestretet», dvs. Skomakergaten fordi det tyske skomakere holdt til der.<ref name=":4" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1423165|tittel=Skostredet {{!}} Bergen byleksikon|besøksdato=2024-09-12|verk=www.bergenbyarkiv.no}}</ref> Etter byloven skulle skomakerne holde til ved nordlige del av Lille Øvregate, i år 1307 viser kildene at de holdt til litt nedenfor, i selve Vågsbunnen.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010707537|tittel=Gård og grunn i Bergen i middelalderen|forfatter=Lorentzen, Bernt|forlag=John Griegs boktrykkeri|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1952}}</ref>

Gateløpet var den gang en del av hovedkommunikasjonsåren mellom maktsenteret på Holmen ([[Bergenhus festning]]) og [[Bergen domkirke|Olavskirken i Vågsbunnen (Domkirken)]]. Øvregaten var en langgate som gikk parallelt med sjølinjen, med tverrgående forbindelser fra gaten til sjøen. I [[Magnus Lagabøtes bylov]] fra 1276 skulle ''stræti'' minst ha en bredde på tolv [[alen]] (rundt seks meter). Til sammenligning skulle [[allmenning]]ene være åtte alen og [[veit]]ene mellom bryggegårdene tre alen.{{tr}} På slutten av 1100-tallet var det nesten sammenhengende bebyggelse mellom Holmen og Vetrlidsallmenningen. Rundt år 1300 strakk tettbebyggelsen seg til Domkirken.<ref name=":72">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010408029|tittel=Bergens ansikt - fra år 1000 til år 2000|forfatter=Nielsen, Mona|forlag=Bryggens museum|isbn=8290289618|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1995}}</ref>

Ifølge byloven skulle byens håndverkere og småhandlere holde til i her: gullsmeder, skreddere, bøkkere, salmakere osv. Det lå også en rekke vertshus i stretet. På hjørne ved Auta-allmenningen, dagens Vetrlidsallmenning, lå Sjurelvens nordre løp og i tilknytning til denne lå byens viktigste [[badstue]], «Bergbadstova». Bergbadstova er første gang nevnt i 1404.

På baksiden av Lille Øvregate 7 ligger det ruiner etter Halvardskirken. Det er i dag etablert et byrom her som har fått navnet «Hallvardskirkeplassen».

[[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] ble reist på et nes i Vågen som strakk seg tidlig i middelalderen til Domkirken, der innerste del var et grunt, myrlendt område. Før Vågsbunnen ble fylt ut og bebygd, var det landforbindelse opprinnelig over en liten bro (omtrent langs den moderne Domkirkegaten) mellom øst- og vestsiden av Vågen mellom Domkirken (ved enden av Lille Øvregate) og det stedet der [[Det gamle rådhuset]] ble reist. Domkirkegatens forløpet ble brolagt med stein fra Allehelgenskirkens ruiner i 1558.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022948072|tittel=Vågsbunnen|forlag=Hordaland fylkeskommune, Kulturlandskapssenteret|isbn=8273260437|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1997}}</ref> Allehelgenskirken var trolig like sør for Det gamle rådhuset.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848019|tittel=Norges kirker|forfatter=Lidén, Hans-Emil|forlag=Land og kirke|isbn=8205123683|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1990}}</ref> 

På slutten av 1500-tallet sørget [[Christoffer Valkendorf]] for å brolegge en tverrforbindelse mellom [[Strandsiden (Bergen)|Strandsiden]] og Bryggesiden slik at [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten]] og Øvregaten ble forbundet. Lensherre [[Erik Rosenkrantz]] foreslo i 1562 å anlegge brede [[Allmenninger i Bergen|allmenninger]] vinkelrett på Vågen og gaten for å hindre branner å spre seg.<ref name=":03">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100308015|tittel=Øvregatens krønike|forfatter=Kloster, Robert|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1957}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022948072|tittel=Vågsbunnen|forlag=Hordaland fylkeskommune, Kulturlandskapssenteret|isbn=8273260437|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1997}}</ref> Mange norske borgere slo seg ned på den andre siden av vågen, [[Strandsiden (Bergen)|Strandsiden]], og utviklet der en ny bydel med [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten]] som trafikkåre.<ref name=":04">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100308015|tittel=Øvregatens krønike|forfatter=Kloster, Robert|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1957}}</ref> Ifølge [[Bernt Lorentzen]] ble det helt sammenhengende bebyggelse i Lille Øvregaten i løpet av 1600-tallet.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030748057|tittel=berømmelige handelsstad Bergen gjennom tidene|forfatter=Lorentzen, Bernt|isbn=8271290134|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1976}}</ref>

=== Reguleringen etter bybrannen i 1702 ===
Reguleringen etter 1702-brannen gjorde Øvregaten om til en åpen terrassegate, med kjøpmennenes bolighus langs gatens øvre side og Bryggens hager på nedre side. Etter dette ble gaten regnet som byens fineste boligstrøk.<ref name=":12">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104084|tittel=Bergen byleksikon|forfatter=Hartvedt, Gunnar Hagen|forlag=Kunnskapsforlaget|isbn=8257310360|utgave=2.|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=1999}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016070548104|tittel=Byen brenner|forfatter=Bækken, Ingfrid|forlag=Det hanseatiske museum og Bryggens museum|isbn=8292241027|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=2002}}</ref><ref name=":12" /> Planen om å ombygge gatestrekningen bort mot [[Bergen domkirke]] ble frafalt, og Lille Øvregaten beholdt sitt middelalderpreg med småhus og smalt gateløp.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/k62M3j/visste-du-at-landets-eldste-eksisterende-gate-er-bergensk Bjørn Arvid Bagge: «Fra Langstretet til Øvregaten»,] ''[[Bergens Tidende]]'' 30. juli 2022</ref> Etter brannen i 1702 ble Auta-allmenningen utvidet og endret navn til Vetrlidsallmenningen som da delte Øvregaten i Lille Øvregaten og Øvregaten.