Redigerer Likestilling (avsnitt)

=== Historie ===
På 1800-tallet oppstod en organisert bevegelse som jobbet for likestilling mellom kjønnene. Sentrale temaer var stemmerett for kvinner, kvinners adgang til skole og studier, og kvinners rett til lønnet arbeid. Etter andre verdenskrig ble regler om likestilling mellom kjønnene inntatt i en rekke lover i mange land samt i ulike internasjonale konvensjoner, blant annet i [[FNs kvinnekonvensjon]].

==== Norge ====
[[Fil:VFG GinaKrog01.JPG|thumb|[[Gina Krog]] var en lederskikkelse i kampen for kvinners rett til utdannelse og [[kvinnelig stemmerett]] fra 1880-årene]]
I Norge var [[Camilla Collett]] en av de første som skildret forskjellsbehandlingen av kvinner og menn. I skrift og tale argumenterte hun for likeverd mellom kvinner og menn. Først fra 1880-årene begynte krav om likestilling å få politisk gjennomslag; kvinner fikk adgang til å studere i 1884, og det ble reist krav om [[stemmerett]] for kvinner. Likestillingsforskjemperne dannet flere organisasjoner for å kjempe for likestilling; sentralt i arbeidet stod [[Gina Krog]], som tok initiativ til etableringen av [[Norsk Kvinnesaksforening]] (1884), [[Kvindestemmeretsforeningen]] (1885), [[Landskvindestemmeretsforeningen]] (1898) og [[Norske Kvinders Nasjonalråd]] (1904).<ref>[https://snl.no/Gina_Krog Gina Krog] i SNL</ref> I 1913 fikk kvinner samme rett som menn til å stemme og stille til valg.<ref>[https://snl.no/stemmerett_for_kvinner_i_Norge Stemmerett for kvinner i Norge] i SNL</ref> Den tidlige likestillingskampen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet hadde fokus på politiske og formelle rettigheter som stemmerett og rett til utdannelse.

Gjennom mye av 1900-tallet var kvinners plass i arbeidslivet og økonomiske selvstendighet et sentralt spørsmål; lenge var det slik at kvinner kunne sies opp av arbeidsgiver dersom de giftet seg, og den såkalte [[samskatten]] gjorde også at det ikke lønnet seg for gifte kvinner å ha lønnsarbeid. Samskatten ble opphevet på 1950-tallet etter forslag fra Norsk Kvinnesaksforening.<ref>Hilde Danielsen, Eirinn Larsen og Ingeborg Owesen: ''Norsk likestillingshistorie 1814–2013'', 2013, ISBN 978-82-450-1452-5</ref>

Etter påtrykk fra kvinnebevegelsen ble likestilling institusjonalisert gjennom statlige organisasjoner og i lovverket i Norge i løpet av 1970-tallet. [[Likestillingsrådet]] ble etablert som offentlig organ i 1972 for å arbeide med alle spørsmål som gjaldt likestilling mellom kvinner og menn. Organet ble lovhjemlet i 1978, da [[Likestillingsloven]]<ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2013-06-21-59?q=likestillingsloven Lovdata: Likestillinsloven]</ref> ble vedtatt. I 1978 ble også [[Likestillingsombudet]] etablert, som verdens første organ av sitt slag, med [[Eva Kolstad]] som første ombud. I 1997 vedtok Stortinget en omorganisering der Likestillingsrådet ble omdannet til [[Likestillingssenteret]]. I 2006 gikk både Likestillingsombudet og Likestillingssenteret inn i det nye sammenslåtte [[Likestillings- og diskrimineringsombudet]]. [[Statistisk sentralbyrå]] har i flere år utgitt en likestillingsindeks.<ref>[http://www.ssb.no/likekom/ SSBs likestillingsindeks]</ref>

Likestillings- og diskrimineringsombudet har i flere saker konkludert med at Justis- og politidepartementet har handlet i strid med likestillingsloven ved utnevnelse av dommer/sorenskrivere.<ref>http://www.h-avis.no/nyheter/tapte-likestillingssak-1.1764581</ref>

I Norge finnes det en rekke politiske organisasjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber for likestilling og mot forskjellsbehandling, og de fleste politiske partiene har også programfestet å jobbe for likestilling. Blant offentlige virksomheter som jobber for å fremme likestilling står [[Likestillings- og diskrimineringsombudet]] sentralt. Det finnes også et offentlig «regionalt senter» for likestilling i Agderregionen, [[Senter for likestilling]]. [[Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet]] (BLD) gir økonomisk støtte til en rekke typer organisasjoner som jobber med likestillingsspørsmål.{{tr}}