Redigerer Libertarianisme (avsnitt)

==Historie==
I 1700-tallets [[opplysningstid]], ble «liberale» ideer spredt gjennom Europa og Nord-Amerika; de utfordret monarkiet og kirken og understreket fornuften, vitenskap, individuell frihet, fritt marked, den regjertes samtykke og statens begrensninger.<ref>Hamowy, Ronald red (2008): ''The encyclopedia of libertarianism''. Sage. s. 146–148.</ref><ref>Eccleshall, Robert (2003): ''Political ideologies: an introduction'', Psychology Press, 3. utg., s. 21, ISBN 0415236789, 9780415236782</ref><ref>Otero, Carlos Peregrin (red.), Chomsky, Noam (1994): ''Critical assessments'', bind 2-3, Taylor & Francis US, s. 617, ISBN 041510694X, 9780415106948</ref>

Ord som liberal og libertarianisme kommer fra den latinske «liber» som betyr «fri».<ref>Gross, Jonathan (2001): ''Byron: the erotic liberal''. Lanham: Rowman & Littlefield Publishers, Inc., s. 5, ISBN 0-7425-1162-6.</ref> Begrepet libertarianisme ble først brukt sent i opplysningstiden til å referere til dem som trodde på fri vilje, i motsetning til determinisme.<ref>Boaz, David (1998): ''Libertarianism A Primer''. London, United Kingdom: The Free Press. s. 22–25. ISBN 0-684-84768-X.</ref> Den første dokumenterte bruken av ordet forekom i 1789, da [[William Belsham]] brukte det i en diskusjon om fri vilje i motsetning til determinisme.<ref>«Libertarianism» (database). ''Oxford English Dictionary'' ([2.5? 3?] red.). abonnement nødvendig)</ref><ref>Belsham, William (1789): ''Essays''. C. Dilly. s. 11. Original fra Universitetet i Michigan, digitalisert 21. mai 2007</ref>

Bruken av ordet «libertarianer» til å beskrive et politisk synspunkt kan spores tilbake til det franske ordet «libertaire» som ble opprettet i 1857 av den franske [[Anarkokommunisme|anarko-kommunisten]] Joseph Déjacque. Han brukte begrepet for å skille mellom hans libertariansk-kommunistiske tilnærmelse til mutualisme fremmet av [[Pierre-Joseph Proudhon]].<ref>Graham, Robert red.: ''Anarchism: A Documentary History of Libertarian Ideas''. bind 1: From Anarchy to Anarchism (300CE-1939). s. [ukjent]. Includes English translations of Joseph Dejacque’s 1857 letter to Proudhon</ref><ref>Déjacque, Joseph ([ukjent årstall]): ''De l'être-humain mâle et femelle–Lettre à P.J. Proudhon par Joseph Déjacque" (in French). [unknown]. At unknown location within the work..</ref><ref>Valentin Pelosse (1972). "Joseph Déjacque and the Neologism Libertarian''. At unknown location within the work.</ref>
Altså, libertarianisme har blitt brukt som et synonym for venstrefløy-anarkisme eller libertariansk sosialisme siden 1890-tallet.<ref>Nettlau, Max (1996): ''A Short History of Anarchism''. Freedom Press. s. 162.</ref>

''The Great French Revolution'', skrevet av [[Peter Kropotkin]] i 1909, argumenterer for at prinsippene for anarkisme hadde sine røtter i de demokratiske delene av Paris.<ref>Kropotkin, Peter (1986): ''The Great French Revolution, 1789-1793''. '''1'''. Elephant Editions. s. 204, 206.</ref> Ifølge den samme forfatterens artikkel i ''[[Encyclopædia Britannica]]'' om anarkisme, hadde de økonomiske og spesielt de mutualistiske bank-ideene til Proudhon blitt brukt av støttespillere i USA.<ref>Kropotkin, Peter; Shatz, Marshall (1995): ''The conquest of bread and other writings''. Cambridge University Press. s. xv.</ref> Artikkelen hevder at «It would be impossible to represent here, in a short sketch, the penetration, on the one hand, of anarchist ideas into modern literature, and the influence, on the other hand, which the libertarian ideas of the best contemporary writers have exercised upon the development of anarchism.»<!-- UOVERSATT --> Forfattere han nevner er blant annet [[John Stuart Mill]], Herbert Spencer, Jean-Marie Guyau, Alfred Jules Émile Fouillée, Multatuli, [[Richard Wagner]], [[Friedrich Nietzsche]], [[Ralph Waldo Emerson]], William Lloyd Garrison og [[Henry David Thoreau]].<ref>Kropotkin, Peter (1911): «Anarchism» i: ''Encyclopaedia Britannica''. [ukjent årstall].</ref> Utallige venstre-libertarianere og libertarianske sosialister har siden fortsatt å kalle seg selv libertarianere.<ref>Skirda, Alexandre (2002): ''Facing the Enemy: A History of Anarchist Organization from Proudhon to May 1968''. AK Press. s. 183.</ref><ref>Bufe, Charles (1992): ''The Heretic's Handbook of Quotations''. Sharp Press.s. iv.</ref><ref>Gay, Kathyln red (2006): ''Encyclopedia of Political Anarchy''. ABC-CLIO / University of Michigan. s. 126–127.</ref>

Tidlig på 1900-tallet begynte moderne liberalisme i USA å ta en statlig tilnærmelse til økonomisk regulering.<ref>Hodgson, Godfrey (1992): ''The United States'', bind 2. Facts on File. s. 622. ISBN 0816018308. Hodgson beskriver denne nye liberalisme som en «pro-state or statist ideology.»</ref> Mens [[konservatisme]] i [[Europa]] fortsatte å bety bevarelse av hierarkiske klasser gjennom statlig kontroll av økonomien, begynte noen konservative i USA å bruke begrepet til å bevare frihets«»tradisjoner. Dette stemmer spesielt for det «Gamle Høyre» som sto i opposisjon til [[New Deal]] ([[Franklin D. Roosevelt]]s reformprogram) og det amerikanske militærets intervensjon i første og andre verdenskrig.<ref>Rothbard, Murray: ''The Libertarian Heritage: The American Revolution and Classical Liberalism'', excerpted from the first chapter of For a New Liberty: The Libertarian Manifesto, at LewRockwell.com.</ref><ref>Rothbard, Murray: ''The Life and Death of the Old Right'', første gang utgitt september 1990 i utgaven av The Rothbard-Rockwell Report, at LewRockwell.com.</ref> De som tidligere hadde kalt seg liberalister delte seg inn i markedsliberalister, klassiske liberalister og libertarianere for å skille mellom seg.<ref>Cubeddu, Raimondo: Forord til «Perspectives of Libertarianism», ''Etica e Politica'' (Università di Trieste) V, no. 2 (2003). Sitat: «It is often difficult to distinguish between 'Libertarianism' and 'Classical Liberalism.' Those two labels are used almost interchangeably by those whom we may call libertarians of a minarchist persuasion: scholars who, following Locke and Nozick, believe a state is needed in order to achieve effective protection of property rights.»</ref><ref>Schmidt, Steffen W. (2004): ''American Government and Politics Today'', Belmont, CA: Thomson Wadsworth, s. 17.</ref> [[Den østerrikske skolen]] innenfor samfunnsøkonomi, påvirket av Frédérik Bastiat og senere av Ludwig von Mises<ref>DiLorenzo, Thomas: ''Frederic Bastiat (1801–1850): Between the French and Marginalist Revolutions'', Ludwig von Mises Institute.</ref>, hadde også en innvirkning på nevnte libertarianere.<ref>What is Austrian Economics?, Ludwig Von Mises Institute.</ref><ref>Ebeling, Richard M. (2003): ''Austrian Economics and the Political Economy of Freedom'', Edward Elgar Publishing, ISBN , 9781840649406. s. 163–179</ref>

På 1940-tallet ble libertarianisme i USA påvirket av [[Ayn Rand]]s internasjonale bestsellere ''The Fountainhead'' (1943) og ''Atlas Shrugged'' (1957), og senere hennes bøker om filosofi og [[objektivisme]]n. I 1943 publiserte også to andre kvinner innflytelsesrike bøker: ''The Discovery of Freedom'' av Rose Wilder Lane, og ''The God of Machine'' av Isabel Paterson.

På 1950-tallet begynte mange med «Gamle Høyre» eller klassiske liberalistiske synspunkter i USA å beskrive seg selv som libertarianere. Arizonas senator [[Barry Goldwater]]s libertarianisme utfordret også autoritetene, og påvirket den libertarianske bevegelsen, gjennom hans bok ''The Conscience of a Conservative'' og hans forsøk på å bli president i 1964. [[Barry Goldwater]]s taleskriver, [[Karl Hess]], ble en ledende libertariansk forfatter og aktivist.

[[Vietnamkrigen]] på [[1960-tallet]] førte til splittelser i alliansen mellom selverklærte libertarianere, anarkistiske libertarianere, og mer tradisjonelle konservative som ville innskrenke friheten for å vedlikeholde moralske dyder. Libertarianere som var imot krigen ble med i verveplikt-motstanden og fredsbevegelser, og begynte å finansiere sine egne publikasjoner som eksempelvis [[Murray Rothbard]]s ''The Libertarian Forum'', og organisasjoner som «Radical Libertarian Alliance» og «Society for Individual Liberty». Splittelsen nådde sitt høydepunkt da den konservative ideologen [[William F. Buckley jr.]], i en artikkeln i ''[[The New York Times]]'' skrevet i [[1979]] forsøkte å avgrense libertarianismen fra frihetsbevegelsen. Han skrev: «The ideological licentiousness that rages through America today makes anarchy attractive to the simple-minded. Even to the ingeniously simple-minded.» I 1971 opprettet David Nolan og noen venner the Libertarian party. Partiet tiltrakk seg tidligere demokrater, republikanere og uavhengige. Partiet har stilt med presidentkandidat ved hvert valg siden 1972. Undersøkelser har vist at i 2006 identifiserte 15% av amerikanere seg som libertarianere{{tr}}. Gjennom årene har dusinvis av libertarianske politiske partier dannet seg i hele verden. Utdanningsorganisasjoner som «Center for Libertarian Studies» og også the [[Cato Institute]] ble opprettet på 1970-tallet, og andre har blitt opprettet siden.

Filosofisk libertarianisme oppnådde betydelig anerkjennelse i akademiske miljøer ved publikasjonen av Harvard-professoren [[Robert Nozick]]s ''Anarchy, State and Utopia'' i 1974. Boken mottok en nasjonal bokpris i 1975. Ifølge den libertarianske essayisten Roy Childs klarte Nozicks bok alene å etablere legitimitet for libertarianismen som en politisk teori i den akademiske verden.{{Trenger referanse}}
 
Akademikere så vel som tilhengere av fritt marked hevder at frimarkeds-libertarianisme har blitt fremmet vellykket utenfor USA siden 1970-tallet via tankesmier og politiske partier, og at libertarianisme blir på verdensbasis i økende grad sett som et grunnsyn basert på det frie marked. Men libertarianske sosialister som [[Noam Chomsky]], Colin Ward og andre hevder at begrepet fortsatt regnes som et synonym til anarkisme i andre land enn USA.