Redigerer Liber historiae Francorum (avsnitt)

== Dens verdensbilde og verdi ==
Verket er en av flere nye historiebøker som ble skrevet på [[700-tallet]], og den ble kopiert og spredt i stor grad på [[800-tallet]]. Den ga leserne (og lytterne) en dyp bakgrunn som plasserte frankerne fjernt fra [[Romerriket]]s kontekst, romernes verden er stort sett oversett, og isteden er den plassert solid innenfor den [[Kristendom|kristne]] gallo-romerske verden.

Fra verkets begynnelse gir den løfter om å fortelle opprinnelsen og dådene til de frankiske kongene og det frankiske folket. Den gir en [[Myte|mytisk]] opprinnelse ved at frankerne nedstammer fra en gruppe [[troja]]nske flyktninger som befant seg selv på nordkysten av [[Svartehavet]] og derfra bevegde seg over [[Den pannoniske slette|den donauske slette]] til [[Rhinland]]. I denne mytiske opprinnelsen støtter verket seg tungt på ''Historia Francorum'' («Historien til frankerne») som ble skrevet av den gallo-romerske biskop [[Gregorius av Tours]] (død [[594]]). ''Liber historiae Francorum'' sammenfatter, tidvis korrigerer og går parallelt med framstillingen til Gregorius . De siste elleve kapitelene, 43-53 i Bruno Kruschs utgave, presenterer derimot en uavhengig redegjørelse av hendelsene i [[Frankerriket]] på [[600-tallet|600-]] og tidlig på [[700-tallet]]. Av den grunn har verket stor verdi for moderne historikere ved at den dekker en tidsepoke som ikke eksisterer i noen annen kilde.

Kapittel 43 begynner i sammendragets form med et forsøk fra den [[pipinidene|pippiniske]] rikshovmesteren [[Grimoald den eldre]] å ta makten i det østlige frankiske riket [[Austrasia]]. Det avsluttes med Grimoald ble drept ved [[tortur]] av [[Klodvig II]] som styrte [[Neustria]], den rivaliserende, vestlige riket i Frankerriket. Om Klodvig II sier kapittel 44:

{{sitat|På samme tid brakte han ødeleggelse over frankernes kongerike med forferdelige ulykker. Denne Klodvig, enn så videre, hadde alle former for skitne vaner. Han var en beryktet kvinnebetvinger, en fråtser og drikkebolt. Om hans død og avslutning kan ingenting av historisk verdi bli sagt. Mange skribenter fordømmer hans avslutning ettersom de ikke kjenner omfanget av hans ondskap. Således i usikkerheten angående den, refererer de fra den ene til den andre.<ref name="Bachrach 1973, s. 102">Bachrach (1973), s. 102.</ref>}}

Resten av dette kapittelet og begynnelsen av neste strekker seg ut mellom Klodvigs død, vanligvis datert til slutten av [[650-tallet]], og til tiltredelsen til [[Teoderik III]], vanligvis datert til [[673]], det fireårige styret til [[Klotar III|«guttekongen Klotar»]].

Kapittel 45 og videre gir en fiendtlig framstilling av rikshovmesteren [[Ebroin]] av Neustria. I kontrast til beskrivelsen av Klodvig II sitert over, har forfatteren ingenting annet enn lovprisning av [[Childebert III|Kildebert III]], som han beskriver som «en berømt mann», «den strålende herre fra det gode minne», og «den rettferdige konge».<ref name="Bachrach 1973, s. 102"/> Det avsluttende kapittel dekker hovedsakelig [[Karl Martell]].

''Liber historiae Francorum'' ble den fremste kilden til fortsettelser av ''[[Fredegars krønike]]'' (et frankiske verk skrevet antagelig i Burgund og til tross for tittelen av en anonym forfatter). På samme vis ''Liber historiae Francorum'' i dens første del forteller parallelt til Gregorius' ''Historia Francorum'', støtter denne krøniken seg tungt på ''Liber historiae Francorum''.