Redigerer Liancourtøyene (avsnitt)

== Historie ==
Øya beskrives av flere historiske kilder. I det 15. århundre under det koreanske kongedømmet [[Joseon]] (1392–1910) ble øya kalt for ''Usando'', mens dagens koreanske navn på øya kommer fra et navnebytte i [[1883]].

Inntil tidlig i det sjette århundre ble både Dokdo og Ulleungdo kalt for ''Usan-guk'' («Usan-landet»). Koreanerne har sett på klippen som koreansk siden år [[512]]. At øya er koreansk bekreftes av flere skriftlige kilder, blant annet i bokverket [[Samguksagi]] («De tre kongedømmers historie») fra [[1145]].

Den første japanske kilden som omtaler Dokdo er «Onshu shicho goki» («Hva som ble sett eller hørt om Onshu») publisert i [[1667]]. Her beskrives det at Dokdo og Ulleungdo er en del av territoriet tilhørende kongedømmet [[Goryeo]] (918-1392) og at øya ''Okishima'' er Japans nordvestligste grense. «The Sankoku setsujo chizu» («kart over de tre nasjoner») som ble laget av den japanske skolemester [[Kohei Hayashi]] i [[1785]], viser Korea og Japan i to ulike farger. Her vises det tydelig at både Dokdo og Ulleungdo er markert med samme farge som Koreahalvøya selv. Samtidige japanske militærkart viser det samme.

Den første militære trefning på øya skal ha skjedd i [[1592]] da japanske sjøfolk gikk i land, men ble jaget på sjøen igjen av koreanske marinefartøyer.

Japan [[Japans kolonisering av Korea|okkuperte Korea]] i 1910 og holdt landet som lydrike fram til [[15. august]] [[1945]] da de japanske styrker i Korea overgav seg, henholdsvis til [[Sovjetunionen|sovjetiske]] styrker nord for den [[38. breddegrad]] og til [[USA]] sør for den samme. Som en del av betingelsene for overgivelse krevde de allierte at øyene ikke lenger skulle anses som en del av Japan.

Japan krevde eierskap til Dokdo [[28. januar]] [[1952]] som en protest mot den nye grensedragningen mellom de to nasjonene etter andre verdenskrig. Japan mener fredsavtalen fra [[1951]] med USA åpner for at Dokdo tilhører landet. Siden [[1954]] har den sørkoreanske marinen vært stasjonert på Dokdo for å opprettholde Sør-Koreas eiendomsrett med blant annet et fyrtårn og landingsplass for helikopter.