Redigerer Li Zicheng (avsnitt)

===Bondekeiseren===
I april [[1644]] plyndret Lis opprørere Ming-dynastiets hovedstad [[Beijing]], og den siste Ming-keiseren begikk selvmord. Da utropte Li Zicheng seg til ''keiser av [[Shun-dynastiet]]''. Hans tittel var '''Chuang Wang''' (闖王, ''Chuǎng Wáng''), som betyr «vandrekongen», men han ble også kalt ''bondekeiseren''.

Dette dynastiet ble det aldri noe med, for hans hær led nederlag allerede den [[27. mai]] [[1644]] da [[mandsjuer|mandsju]]ene og [[Wu Sangui]] rykket inn. Men under de korte ukene han regjerte i Beijing, ble forholdene skrekkelige. Etter få dager falt også disiplinen fra hverandre hos hans styrker. Ettersom [[Chongzhen-keiseren]]s skattkammer var helt tomt, begynte han å utpresse de tidligere ming-embedsfolkene, og klarte slik å fremskaffe titusener unser sølv. Flere tusener av de utpressede døde under den tortur de ble utsatt for. Li Zicheng anordnet riktignok allerede den 12. mai at den slags metoder skulle innstilles, men mange av hans offiserer fortsatte likevel med det. Ettersom de menige soldater måtte gå uten betaling, begynte de med plyndring og voldtekter på høyløs dag.

De klarte ikke å stå imot [[mandsju]]ene som rykket frem fra nord, og rett før de rykket inn i hovedstaden, ble byen satt i brann. Store deler av den ble ødelagt.

Mandsjuene hadde trengt inn i riket i samarbeid med den (ming-)keiserlige kommandant ved [[Shanhaiguan (pass)|Shanhaiguan-passet]] gjennom [[den kinesiske mur|den store mur]], [[Wu Sangui]]. Etter nederlaget mot mandsjuene den 29. mai 1644 måtte trekke seg unna, først til [[Xi'an]], og tidlig i 1645 videre langs [[Hanjiang|Han-floden]] og sørover. Så spriker versjonene om hans endelikt - i 1644 eller i 1645 skal han ha blitt drept av ming-vennlig milits, eller han begikk selvmord ved et lotustre. Hans styrker kriget i ennå ca tyve år mot mandsjuene.