Redigerer Li Zhizao (avsnitt)

===Møte med Ricci===
I [[1601]] møtte han den katolske misjonæren pater [[Matteo Ricci]], som da hadde klart å etablere seg i [[Beijing]]. 
[[Fil:Matteo Ricci Far East 1602 Larger.jpg|thumb|300px|Et kart av Matteo Ricci utløste Li Zhizaos dragning mot kristendommen. (Dette utsnittet fra et Ricci-kart fra 1602 viser Øst-Asia]]
Li Zhizao var matematiker, astronom og kartograf. Den opplevelse som utløste hans dragning mot kristendommen var fascinasjonen med det verdenskart som pater Matteo Ricci presenterte.<ref>[[Nicolas Standaert]] (red.): ''Handbook of Christianity in China - Volume One: 635-1800'', [[Brill]], Leiden 2001, 407</ref> Det kan virke merkelig, men sammenhengen var hans søken etter «den uforanderlige lov», en intellektuell søken som for ham var knyttet til sannhetssøken om de naturvitenskapelige sannheter. Disse sannheter som man kunne finne i liten skala i tall og beregninger måtte være felles og like sanne både for øst og vest, og derfra gikk veien videre til en «Himmelens Herre» ''([[Tianzhu (Gud)|Tianzhu]])'', som jesuittmisjonærene kalte den kristne Gud.<ref>Willard J. Peterson: ''Why Did They Become Christians? Yang Ting-yun, Li Chih-tsao, and Hsu Kuang-chi,'' i «East Meets West: The Jesuits in China, 1582-1773», redigert av C. Ronan og B. Oh, 1988, s. 142</ref> Hans konversjonshistorie er beskrevet fra misjonærenes perpektiv i første hånd i Matteo Riccis dagbok, og senere av pater [[Alvaro Semedo]]. 

Sammen med stormandarinen [[Xu Guangqi]] lot han seg undervise av pater Ricci fra [[1604]] til [[1607]] om en rekke naturvitenskapelige emner etter vestlig manér: [[matematikk]], [[hydraulikk]], [[astronomi]] og [[geografi]]. De ble også grundig undervist i katolsk tro. Studiene gikk hånd i hånd med oversettelseshjelp. Slik ble han en av pater Riccis nærmeste medarbeidere, og hjalp ham og senere andre jesuitter med å oversette og opphøye til godt klassisk kinesisk en rekke vestlige verker om vestens naturvitenskap. Faktisk var det kontakten med Li og Xu som forløste pater Riccis erkjennelse av den umåtelige misjonsstrategiske betydning av å oversette vitenskapelige verker; før 1603 hadde han knapt oversatt noe i den gate, og for det meste nøyd seg med kuriosa som verdenskartet, klokker og andre tekniske og hydrauliske innretninger.<ref>Jfr. bl.a. Nicolas Standaert (red.): ''Handbook of Christianity in China - Volume One: 635-1800'', Brill, Leiden 2001, 410</ref> Blant de verkene Li var med på å oversette, var [[Kristoffer Clavius]] aritmetiske grunnverk ''Epitome arithmeticae practicae'' fra [[1585]], det kom ut i [[1614]] (etter Riccis død) som ''Tongwen Suanzhi''. Verket gjenga også Claviers beskrivelser av og kommentarer til eldre astronomi, som [[Sacrobosco|Johannes de Sacrobosco]]s ''Sphere'' (ca. 1230: Clavius: ''In Sphaeram Joannis de Sacro Bosco commentarius'', Roma 1570), og mer koderne skrifter som et om [[astrolabiet]] (Clavius: ''Astrolabium'', Roma 1593). I tillegg til å gi en systematisk innføring i europeisk matematisk metode og notasjon hadde Li inkludert elementer fra kinesisk tradisjonell matematikk.

Li Zhizao var også med på å sjekke oversettelsen av Riccis ''Taixi shuifa'' («Om vestens hydrauliske maskinerier»), som skulle utkomme i [[1612]], og likeså en senere [[Aristoteles]]<nowiki></nowiki>kommentar som bragte innsikt om europeisk [[medisin]] til kineserne.