Redigerer Lesotho (avsnitt)

== Historie ==
De tidligste innbyggerne i området var [[jegere og samlere]] av [[khoisan|khoisan-folket]]. De ble etter hvert stort sett erstattet av [[bantu|bantustammer]] under bantuenes [[migrasjon]]er. Dagens Lesotho oppsto som en politisk stat under en høvding i [[1822]], og landet ble anerkjent av [[Storbritannia]] [[13. desember]] [[1843]]. Den [[12. mars]] [[1868]] ble landet til det britiske [[Protektorat|protektoratet]] [[Basutoland]]. Allerede før dette ble Lesotho kalt Basutoland etter sin viktigste etniske og språklige gruppe, sotho-folket. Fra [[11. august]] [[1871]] til [[18. mars]] [[1884]] var landet annektert som del av den britiske [[Kappkolonien]] (Sør-Afrika) som territoriet Basutoland. 18. mars 1884 dukket Basutoland opp på nytt som en separat koloni som en av [[Høykommissær (Samveldet)|høykommissærens]] territorier. 

=== Selvstendigheten og uroen etter ===
[[30. april]] [[1965]] fikk landet selvstyre. Navnet ble endret da Lesotho fikk full uavhengighet fra Storbritannia [[4. oktober]] [[1966]]. I januar 1970 tapte det styrende Basotho National Party (BNP) det første valget etter uavhengigheten, med 23 representanter mot Basutoland Congress Party (BCP) sine 36. Statsminister [[Leabua Jonathan]] nektet å gi fra seg makten til BCP og erklærte seg selv ''tono kholo'' (statsminister) og fengslet deretter lederskapet til BCP. 

BCP startet et opprør i januar [[1974]] og fikk trent opp frigjøringshæren LLA i [[Libya]] under dekke av å være soldater fra Azanian People's Liberation Army (APLA) til [[Pan Africanist Congress]] (PAC). Frarøvet våpen og forsyninger av fraksjonen til [[David Sibeko]] i PAC i [[1978]], ble den 178 mann sterke LLA reddet fra en base i [[Tanzania]] takket være støtte fra en [[maoisme|maoistisk]] PAC-offiser. LLA satte i gang en geriljakrig med en håndfull gamle våpen. Hovedstyrken ble beseiret i det nordlige Lesotho. Deretter gjennomførte geriljaen sporadiske, men lite effektive angrep. Kampanjen ble kraftig svekket da Ntsu Mokhehle, BCP-lederen, gikk over til [[Pretoria]].

BNP regjerte landet gjennom et [[dekret]] frem til januar [[1986]], da et militært [[statskupp]] tvang fra dem makten. Militærrådet som kom til makten, ga [[konge|kong]] [[Moshoeshoe II av Lesotho|Moshoeshoe II]] utøvende makt. Kongen hadde frem til da kun hatt en seremoniell rolle. Kongen ble imidlertid tvunget i eksil etter å ha falt i unåde hos hæren i [[1987]]. Hans sønn ble innsatt som [[Letsie III av Lesotho|kong Letsie III]].

=== Demokrati og statskupp ===
[[militærjunta|Militærjuntaens]] formann, generalmajor [[Justin Metsing Lekhanya]], ble styrtet i [[1991]]. Han ble erstattet av generalmajor [[Elias Phisoana Ramaema]], som ga makten til en demokratisk valgt regjering fra BCP i [[1993]]. Moshoeshoe II returnerte fra eksil i 1992 som en vanlig borger. Etter at demokratiet var gjenopprettet, forsøkte kong Letsie III forgjeves å overtale BCP-regjeringen til å gjeninnsette hans far som [[statsoverhode]]. I august 1994 igangsatte Letsie III et statskupp som ble støttet av militæret og avsatte BCP-regjeringen. Den nye regjeringen fikk liten internasjonal anerkjennelse, og [[Samarbeidsorganisasjonen for det sørlige Afrika]] (SADC) fikk i gang forhandlinger med mål om å gjeninnsette BCP-regjeringen. En av betingelsene kong Letsie III stilte, var at hans far skulle gjeninnsettes som statsoverhode. Etter lange forhandlinger ble til slutt BCP-regjeringen gjeninnsatt, og kongen abdiserte til fordel for sin far i [[1995]]. Men Moshoeshoe II døde i en bilulykke i 1996 og ble igjen etterfulgt av sin sønn, Letsie III. Året etter ble BCP splittet som følge av lederstrid.

Statsminister [[Ntsu Mokhehle]] dannet et nytt parti, [[Lesotho Congress for Democracy]] (LCD), og fikk med seg de fleste medlemmene i parlamentet, slik at han kunne danne ny regjering. LCD vant valget i [[1998]] under lederskapet til [[Pakalitha Mosisili]]. Han hadde etterfulgt Mokhehle som partileder. Til tross for at valgene ble vurdert som frie og rettferdige av lokale og internasjonale observatører, samt en etterfølgende spesialkommisjon utnevnt av SADC, avviste opposisjonspartiene resultatet.

[[Fil:Lesotho-Gorge.jpg|left|thumb|En kløft i Lesotho]]
Opposisjonsprotestene i landet økte kraftig og kulminerte i en fredelig demonstrasjon utenfor kongens palass i august 1998. Det videre hendelsesforløpet er uklart.

Eksakte detaljer av det som fulgte er svært omstridt, selv i [[Sør-Afrika]]. I september 1998 gikk en [[South African National Defence Force]] (SADC)-styrke på ordre fra usikker opprinnelse inn i hovedstaden. Mens tropper fra [[Botswana]] ble ønsket velkommen, var motstanden mot tropper fra SADC svært sterk og resulterte i kamper. Tilfeller av sporadiske opptøyer ble intensivert da sørafrikanske tropper heiste et sørafrikansk flagg over det kongelige palasset. Da SADC-styrkene trakk seg ut i mai 1999, la de store deler av Maseru i ruiner, og i de sørlige provinshovedstedene [[Mafeteng]] og [[Mohale's Hoek]] var en tredjedel av kommersielle eiendommene lagt i grus. Et antall sørafrikanere og basothoer døde også i kampene.

En interim, politisk autoritet (IPA), med oppdrag å se gjennom valgstrukturen i landet, ble opprettet i desember 1998. IPA foreslo et proporsjonalt valgsystem som skulle sikre at det var opposisjon i nasjonalforsamlingen. Det nye systemet beholdt de eksisterende 80 valgte representantene, men la til 40 seter som skulle fylles på proporsjonalt grunnlag. Valgene ble holdt etter dette nye systemet i mai 2002, og LCD vant igjen med 54&nbsp;% av stemmene. For første gang vant opposisjonen et betydelig antall seter, og til tross for noen irregulariteter og trusler om vold fra generalmajor Lekhanya, opplevde Lesotho sitt første fredelige valg. Ni opposisjonspartier hadde nå alle de proporsjonelle setene, BNP hadde den største andelen på 21. LCD hadde 79 av de 80 valgkretsbaserte setene. Selv om deres valgte medlemmer deltar i nasjonalforsamlingen, har BNP satt i gang flere rettslige utfordringer til valgene, inkludert krav om en gjenopptelling, men ingen har lyktes.