Redigerer Leonid Bresjnev (avsnitt)

== Avansement etter krigen ==
I 1950 ble han varamedlem av [[Det øverste sovjet]], den lovgivende forsamlingen i Sovjetunionen. Senere samme år ble han oppnevnt til førstesekretær i kommunistpartiet i [[Den moldovske sosialistiske sovjetrepublikk|Moldova]].<ref name="McCauley 47-48" /> Etter et møte med Stalin i 1952 ble Bresjnev forfremmet til medlem av sentralkomiteen i Sovjetunionens kommunistiske parti og medlem uten stemmerett i politbyrået i Moskva i [[Kreml]].<ref name="Bacon 1-10" />

Stalin døde i mars 1953, og i den reorganiseringen som fulgte, ble et mindre politbyrå innsatt. Selv om Bresjnev ikke ble medlem av politbyrået, ble han oppnevnt til sjef for den politiske administrasjonen i hæren og marinen med rang av [[generalløytnant]]. Khrusjtsjov etterfulgte Stalin som generalsekretær, og Bresjnev tok hans side i konflikten med [[Georgij Malenkov]]. I 1955 ble Bresjnev oppnevnt til førstesekretær i kommunistpartiet i [[Den kasakhiske sosialistiske sovjetrepublikk|Kasakhstan]]. På overflaten hadde han i oppgave å lede nydyrkingen av nytt jordbruksareal, et ledd i [[Jomfrulandplanen]]. I realiteten ble han involvert i utviklingen av Sovjetunionens atomvåpenprogram, herunder [[Bajkonur kosmodrom]] i Kasakhstan. Jomfrulandplanen lyktes ikke i å løse den sovjetiske matvaremangelen, og Bresjnev ble kalt tilbake til Moskva i 1956.<ref name="McCauley 47-48" />

Da han kom tilbake til Moskva, ble han på nytt medlem uten stemmerett i politbyrået. Han fikk i oppgave å overvåke forsvarsindustrien, [[Sovjetunionens romprogram]] og Bajkonur, tungindustri og kapitalbygging.<ref name="Hough">{{Kilde artikkel|forfatter=Hough, Jerry F.|utgivelsesår=1982|tittel=Soviet succession and policy choices|publikasjon=Bulletin of Atomic Scientists|nummer=9|side=49–54|språk=engelsk}}</ref> På dette tidspunktet var han blant Khrusjtsjovs mest betrodde medarbeidere, og støttet ham da Malenkov og eldre stalinister forsøkte å velte ham i juni 1957.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Zubok, Vladislav og Plesjakov, Konstantin|år=1996|tittel=Inside the Kremlin's Cold War. From Stalin to Khrushchev|forlag=Harvard University Press|språk=engelsk|isbn=978-0-6744-5532-0|side=80–81}}</ref> Heretter ble Bresjnev medlem med stemmerett i politbyrået. Han ble andresekretær i sentralkomiteen i 1959<ref name="McCauley 47-48" /> og formann i presidentskapet i Det øverste sovjet i mai 1960.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hough, Jerry og Fainsod, Merle|år=1979|tittel=How the Soviet Union is Governed|forlag=Harvard University Press|isbn=978-0-6744-1030-5|side=371|språk=engelsk}}</ref> Dette gjorde ham til offisielt [[statsoverhode]], men den reelle makten lå fortsatt hos generalsekretær Khrusjtsjov i kommunistpartiet.

=== Khrusjtsjov blir avsatt ===
[[Fil:Predsednik Brežnjev v spremstvu Aleksandra Rankoviča in Miha Marinka odzdravlja zbranim Velenjčanom 1962 (2).jpg|thumb|left|Bresjnev og [[Aleksandar Ranković]] hilser en folkemengde under et besøk i [[Velenje]] i [[Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia|Jugoslavia]] i 1962. {{Byline|Dragiša Modrinjak}}]]

Frem til rundt 1962 var Khrusjtsjov partiets ubestridte leder. Etter hvert som han ble eldre, ble han mindre konsistent i sin lederstil, noe som undergravde tilliten til ham. Sovjetunionens økonomiske problemer økte presset på Khrusjtsjov. Det politisk-ideologiske [[Det kinesisk-sovjetiske bruddet|bruddet]] mellom [[Folkerepublikken Kina|Kina]] og Sovjetunionen og håndteringen av [[Cubakrisen]] og [[U2-affæren]] skapte misnøye.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Zubok, Vladislav og Plesjakov, Konstantin|år=1996|tittel=Inside the Kremlin's Cold War. From Stalin to Khrushchev|forlag=Harvard University Press|språk=engelsk|isbn=978-0-6744-5532-0|side=280–282}}</ref> Khrusjtsjovs indre [[avstalinisering]] og idealistiske utenrikspolitikk skapte en følelse av utrygghet innen den poststalinistiske ''[[nomenklatura]]en''.<ref name="Zubok 272-274">{{Kilde bok|forfatter=Zubok, Vladislav og Plesjakov, Konstantin|år=1996|tittel=Inside the Kremlin's Cold War. From Stalin to Khrushchev|forlag=Harvard University Press|språk=engelsk|isbn=978-0-6744-5532-0|side=272–274}}</ref>

Utad forholdt Bresjnev seg lojal til Khrusjtsjov. I 1963 etterfulgte han [[Frol Kozlov]], en annen Khrusjtsjov-protesjé, som sekretær i sentralkomiteen, og posisjonerte seg som Khrusjtsjovs sannsynlige arvtager. Året etter ble Bresjnev visegeneralsekretær. I mars 1964 begynte han å drøfte et kupp mot Khrusjtsjov med andre sentrale medlemmer av sentralkomiteen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Taubman, William|år=2003|tittel=Khrushchev. The Man and His Era|forlag=W. W. Norton & Company|isbn=978-0-3930-5144-5|side=615–616|språk=engelsk}}</ref>

Khrusjtsjov var ikke klar over kupplanene da han kom tilbake fra [[Skandinavia]] og Tsjekkoslovakia i oktober 1964, og dro til feriestedet [[Pitsunda]] ved [[Svartehavet]]. [[Anastas Mikojan]] besøkte generalsekretæren og antydet at posisjonen hans var mindre trygg enn antatt. [[KGB]]-sjef [[Vladimir Semitjastnyj]] var forpliktet til å informere generalsekretæren om eventuelle kupplaner, men han deltok selv i konspirasjonen.<ref name="Service 376–379">{{Kilde bok|forfatter=Service, Robert|år=2009|tittel=History of Modern Russia. From Tsarism to the Twenty-first Century|utgave=3|forlag=Penguin Books|utgivelsessted=London|språk=engelsk|isbn=978-0-6740-3493-8|side=376–379}}</ref> [[Nikolaj Ignatov]] loddet stemningen blant flere medlemmer av sentralkomiteen. Den 12. oktober bad konspiratøren [[Mikhail Suslov]] om et møte med generalsekretæren i Moskva. Khrusjtsjov forstod hva som skulle skje, og gav beskjed til Mikojan om at han ønsket fratre frivillig. Et mindretall anført av Mikojan ville fjerne Khrusjtsjov som generalsekretær, men beholde ham som regjeringssjef, mens flertallet, anført av Bresjnev, ønsket å fjerne ham fra alle utøvende roller.<ref name="Service 376–379" />

Bresjnev og [[Nikolaj Podgornyj]] kritiserte Khrusjtsjov i sentralkomiteen, og anklaget ham for en mislykket økonomisk politikk og en uforutsigbar lederstil. Påvirket av Bresjnevs allierte, stemte politbyråets medlemmer for å avsette generalsekretæren.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Taubman, William|år=2003|tittel=Khrushchev. The Man and His Era|forlag=W. W. Norton & Company|isbn=978-0-3930-5144-5|side=5|språk=engelsk}}</ref> Bresjnev sørget imidlertid for at hans gamle mentor ikke ble straffet ytterligere.<ref name="Service 376–379" />

Bresjnev ble utnevnt til ny generalsekretær, men på dette tidspunktet ble han antatt å være en overgangsfigur.<ref>{{Kilde bok|forfatter=McNeal, Robert|år=1975|tittel=The Bolshevik Tradition. Lenin, Stalin, Khrushchev, Brezhnev|utgave=2|forlag=Prentice Hall|språk=engelsk|isbn=978-0-1307-9764-3|side=164}}</ref>