Redigerer Leonard Abel (avsnitt)

===Titulærbiskop av Sidonia===
Tanken om en sendemann, en ambassadør, for [[Den hellige stol]] utsendt til Østen, for å fornye Pavestolens kontakt med de separate kirker, tok form. Den 20. juli 1582 utnevnte pave Gregor Abela til titulærbiskop av ''Sidonia'' i Lilleasia.<ref name=HierarchiaIII /><ref name=HierarchiaIV /> Den 19. august mottok han den bispevielsens sakrament fra kardinal Santorio, kardinalprest av ''San Bartolomeo all'Isola'', og av medkonsekratorene [[Giovanni Battista Santorio]], biskop av [[Alife]], [[Antonio Poli de Mathaeis]], biskop av [[Bosnia]], og [[Vincenzo Cutelli]], biskop av [[Catania]].<ref name=CathHierLeoAbel>{{Cite web|last=Cheney |first=David M.|title=Bishop Léonardo Abel|publisher=[[Catholic-Hierarchy.org]]|url=http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/babel.html |access-date=16. juni 2018}}</ref>
====Sendeferden til Levanten====
Den 12. mars 1583 forlot biskop Abela Roma med kurs for Syria via [[Venezia]], med to jesuitter som ambassadeledsagere. De ankom [[Aleppo]] den 16. juli. Biskopen møtte den syrisk-ortodokse patriarken ved klosteret [[Mar Abihaï]] (Marbithaï), nær [[Gargar]] ved [[Eufrat]] (ti dagers reise fra Aleppo). Legatene forlot Aleppo i november, og en nevø av patriarken kom for å møte dem i [[Edessa]]. Men det var Thomas (bror til de to påfølgende patriarkene ([[Ignatius Ni'matallah|Nemet Allah]] og David) som dukket opp, investert, sa han, med alle fullmakter, fordi spenningen var høy rundt disse samtalene. Etter tre dager med diskusjoner i klosteret, den gang i den nærliggende landsbyen ''Orbis'', ble det enighet om at det bestod teologisk enighet om substansen, men den jakobittiske biskopen erklærte at det var ganske umulig for ham og hans kirke å anerkjenne [[Konsilet i Khalkedon]] og spesielt fordømmelsen av [[pave Dioskorus I av Alexandria]], en av de viktigste helgener i deres kirke. De kunne heller ikke ta i bruk [[den gregorianske kalender]], noe som ville blitt tolket i regionen som rett og slett en forening med den katolske kirke.

Da de dro derfra etter dette uavklarte forhandlingsresultat, forflyttet legatene seg til [[Kozan|Sis]] i [[Kilikia]], for å møte den armenske katolikos [[Katchatour II]], som snart ble erstattet av [[Azaria I]], som tok seg aktivt av legasjonen (og likeså litt senere i Aleppo), men ble hindret av en biskop som var fiendtlig mot ham, og deretter måtte de reise til [[Konstantinopel]] for å rettferdiggjøre seg. De vestlige ambassadørene dro også for å møte de to [[melkittene|melkittiske]] patriarkene: han fra [[Antiokia (Orontes)|Antiokia]] som residerte i [[Damaskus]], og han fra [[Jerusalem]].

Legatene returnerte deretter til havnen i [[Tripoli (Libanon)|Tripoli]], hvor de to jesuittene ble instruert om å returnere til Roma. Leonardo Abel ble værende i Syria og forsøkte å fornye kontakten med brødrene Thomas og David som ledet den jakobittiske kirke, men han kunne ved en rikelig utveksling av korrespondanse kun oppnå et delresultat, nemlig et utvidende innhold. 

Han forlot Syria den 1. august 1586 for å returnere til Roma hvor han ankom i februar 1587, og avfattet sin rapport for [[pave Sixtus V]] (''Relazione di quanto ha trattato il vescovo di Sidonia nella sua missione in Oriente''; adressert den 19. april 1587). Han hadde brakt tilbake rundt hundre og femti orientalske manuskripter, som så ble medtatt i [[Vatikanbiblioteket]]s samlinger.

====Virke i Roma====
I kretsen rundt av kardinal Santorio forble biskop Leonardo Abela tett involvert i Den hellige stols samtaler med de østlige kirker. 

I 1588 ble kardinal [[Girolamo Rusticucci]] utnevnt til generalvikar for bispedømmet Roma, og den maltesiske prelaten ble under ham visegerent for bispedømmet. I 1593 sluttet han seg til en kommisjon som skulle undersøke et flerspråklig bibelprosjekt, med alle hovedspråkene i det kristne østen. 

Biskop Arbela stod som titulærbiskop av Sidonia til sin død den 2. mai 1605.<ref name=HierarchiaIII /><ref name=HierarchiaIV /><ref name=CathHierLeoAbel />