Redigerer Leo Alexander (avsnitt)

===Tidlig karriere===
Som legestudent publiserte han sitt første vitenskapelige arbeid i 1926. I studietiden fikk han særlig interesse for nevrologiske tilstander og var 1928 et semester hos Oskar Vogt ved det prestisjetunge [[Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft]] institutt for hjerneforskning (nå [[Max-Planck-Gesellschaft|Max-Planck-Institut]] für Hirnforschung) i Berlin. Alexanders forskning skjedde med fokus på arvelighet og [[eugenikk]] som var populært på den tiden.<ref name="Shevell" /><ref name="Schmidt" /> 
[[File:Julius Hallervorden (ca. 1935) (cropped).jpg|thumb|Nevropatologen Julius Hallervorden (1882-1965) forsket på hjerner fra rundt 700 personer myrdet under [[Aktion T4|T4]]. Etter krigen publiserte han 12 vitenskapelige artikler basert på disse hjernene.<ref name="Shevell2001">{{Kilde artikkel|tittel=Julius Hallervorden’s wartime activities: Implications for science under dictatorship|publikasjon=Pediatric Neurology|doi=10.1016/s0887-8994(00)00243-5|url=https://doi.org/10.1016/S0887-8994(00)00243-5|dato=2001|fornavn=Michael I|etternavn=Shevell|etternavn2=Peiffer|fornavn2=Jüergen|serie=|bind=25|hefte=2|sider=162–165|issn=0887-8994|besøksdato=2024-01-27|sitat=I heard that they were going to do that, and so I went up to them and told them, ‘Look here now, boys. If you are going to kill all those people, at least take the brains out so that the material can be utilized’. (...) There was wonderful material among those brains, beautiful mental defectives, malformations and early infantile disease.}}</ref> Hallervorden hevdet at han bare hadde mottatt hjernene og ikke selv hadde valgt ut barn som skulle drepes for forskningsformål.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=From scientific exploitation to individual memorialization: Evolving attitudes towards research on Nazi victims’ bodies|publikasjon=Bioethics|doi=10.1111/bioe.12860|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/bioe.12860|dato=2021|fornavn=Herwig|etternavn=Czech|etternavn2=Weindling|fornavn2=Paul|etternavn3=Druml|fornavn3=Christiane|serie=6|språk=en|bind=35|sider=508–517|issn=1467-8519|pmc=8360009|pmid=33748995|besøksdato=2025-09-23}}</ref>]]
Da han studerte pasienter med [[schizofreni]] i [[Provinsen Hessen-Nassau|Hessen-Nassau]] skjedde det trolig uten pasientenes samtykke. Han kartla blant annet en familie med 100 levende medlemmer der flere hadde vært pasienter på psykiatriske sykehus (han avsluttet studien i Hessen-Nassau i januar 1933). Alexander etablerte kontakt med institusjoner i Hadamar, Eichberg og Herborn; disse ble noen år senere del av nazistenes [[eutanasi]]program ([[Aktion T4]]) der tusenvis av pasienter ble drept blant annet ved [[NS-Tötungsanstalt Hadamar]]. Ved Kaiser-Wilhelm-instituttet ble han kjent med den fremstående nevropatologen [[Julius Hallervorden]] som senere drev forskning på hjerner tatt fra T4-offer.<ref name="Shevell" /><ref name="Schmidt" /> Etter legestudiet spesialiserte han seg i nevrologi og psykiatri hos [[Karl Kleist]] ved [[Johann Wolfgang Goethe-Universität]] i [[Frankfurt am Main]].<ref name="Shevell" />