Redigerer Leiv Flydal (avsnitt)

== Forfatterskap ==
Leiv Flydals forfatterskap omfatter 106 publiserte titler (en rekke mindre bidrag, så som i ''Norsk Alkunnebok'' (1948–66) og i [[Asbjørn Aarnes]]' ''Litterært leksikon'' (1977) ikke medregnet). I tillegg etterlot han seg 187 upubliserte manuskripter (deponerte i Håndskriftsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Oslo og ved dialektarkivet ved Nordisk Institutt, Univ. i Bergen).

Et utvalg av Flydals artikler er oversatt til norsk og publisert i ''Leiv Flydal: Språket – struktur og samfunn I – II'', Novus, 1989. (redaksjon: Arne Halvorsen og Geirr Wiggen). Inndelingen gir et inntrykk av allsidigheten i hans forfatterskap:
 
1) ''Om allmenne og romanske språkspørsmål'', herunder: ''Vitenskapelige bidrag til allmenn- og sosiolingvistikken'', samt ''Populærvitenskapelige bidrag''

2) ''Om norsk språk'', som både omfatter norsk språkvitenskapelig og språkpolitisk stoff, og detaljerte dialektstudier, for eksempel av «manns tale til øykj».

3) ''Om skjønnlitteratur og dikterspråk'' (stilistikk)

Samme kilde har også en detaljert bibliografi.

Flydal tilhørte den glossematiske skolen (etter [[Louis Hjelmslev]]) og var sterkt interessert i semiotikk. Se for eksempel den originale studien ''Kartet og virkeligheten. Et forsøk på klassifisering av det geografiske karts beskrivningsinventar ut fra glossematiske synspunkter''. Som språkpolitisk bidragsyter sto han for mange provokativt langt til venstre, noe som illustreres av tittelen ''La arbeidsfolks språk bli einaste riksmål i landet - så blir det norsk!''

Det språksosiologiske perspektivet – med sin innebygde politiske dimensjon – var et sentralt element i mye av Flydals forfatterskap, også for eksempel om stilistikk: Hans utvidelse av dimensjonene fra [[Ferdinand de Saussure|Saussures]] ''syn- og diakroni'' (tidsaksen) via ''syn- og diatopi'' (stedsaksen) til ''syn- og diastrati'' (sosial lagdeling) var terminologiske nyskapninger som blant annet kunne brukes til å se hvordan «konnotasjonslek» er et stilistisk virkemiddel som utøves langs en rekke dimensjoner. Dette ble plukket opp av [[Eugenio Coseriu]] og andre romanister innen strukturalistisk språkvitenskap. Blant hans litteraturvitenskapelige bidrag kan også nevnes tre studier om henholdsvis [[Jules Romains]], [[Paul Valéry]], og [[Roger Martin du Gard]].

I saken om norsk medlemskap i EU i 1972 forfattet Flydal (alene og sammen med blant annet de øvrige norske sensorer til fransk translatøreksamen) en rekke artikler og enkelte foredrag der han dokumenterte at regjeringen Bratteli og norsk UD gjennom å bruke en feiloversettelse av landbruksprotokollen markedsførte et resultat fra medlemskapsforhandlingene som ikke kunne være oppnådd, ettersom deres tolkning var uttrykkelig utelukket i alle andre språkversjoner av protokollen. Juridiske betenkninger, også interne regjeringsnotater, hadde samme budskap. Saken ble meget stor (>500 avisartikler), og påvirket den politiske dagsorden og [[Rådgivende folkeavstemning om tilslutning til EF 1972|folkeavstemningen]] vesentlig, ettersom konsekvensen av en korrekt oversettelse ville være at forhandlingsresultatet ikke tilfredsstilte de minimumskrav som var satt av Stortinget om «varige unntak for norsk landbruk». («Melkefilologenes» dokumenter er deponert i Riksarkivet.)