Redigerer Leif Juster (avsnitt)

=== Tilbake til revyen ===
[[File:Juster Bernhoft.jpg|thumb|Leif Juster og skuespilleren [[Unni Bernhoft]] på [[Edderkoppen teater]] i Oslo i 1959{{byline|Leif Ørnelund / [[Oslo Museum]]}}]]
I januar 1934 vendte han tilbake til [[Chat Noir]] i sangfarsen ''George Washington jr.'' og ''På asfalten'', før han ble med Victor Bernau til [[Scala Teater]]. I revyen ''Det lysner litt'' spilte han blant annet sammen med [[Jens Book-Jenssen]]. Hans virkelige gjennombrudd hos kritikerne kom i Chat Noir-revyen ''Brøl Oslo'' i 1936. Her deltok også framtidige store navn som [[Arvid Nilssen]], [[Ernst Diesen]] og Kari Steen (senere [[Kari Diesen]]). Revyen skulle gå 267 ganger før den ble tatt av plakaten. I 1937 hadde han en fremtredende posisjon i ensemblet som spilte åpningsforestillingen ''Opp med teppet'' i Chat Noirs nye teaterbygning i [[Klingenberggaten]]. En forkortet versjon av forestillingen (''Teppet er oppe'') ble spilt sommeren og høsten 1937, med enkelte av de samme skuespillerne, blant annet Juster. Senere ble det den musikalske revyen ''Si det i toner'' og storsuksessen ''Sol i Høiden'', som gikk 150 ganger våren 1938. I 1939 deltok Juster i teatrets versjon av operetten ''Dollarprinsessen''. I ''Norrønafolket vil fare'', senere samme år, var han sinna mann og dum konstabel. I ''Tenk på noe annet'', med premiere i januar 1940, opptrådte han med glansnummeret «Swing-dilla». Justers siste Chat Noir-revy på mange år ble ''Orfeus i undergrunnen'', høsten 1940.  

På siste halvdel av 1930-tallet spilte han ofte den lange og rare i trespann med de korte og runde kollegene [[Einar Rose]] og [[Victor Bernau]]. Samarbeidet med Ernst Diesen slo godt an blant publikum, og duoen gikk under navnet ''Just og Dust''.
Juster hadde en del sangnummer i revyene, men spilte oftest endimensjonale karakterer som var dumme eller sinna.