Redigerer Le Corbusier (avsnitt)

=== Byplanleggeren (1930–65) ===
På 1930-tallet arbeidet han videre med [[byplanlegging]] og forslag til utbyggingen av [[São Paulo (by)|São Paulo]], [[Rio de Janeiro]] og [[Montevideo]] (1929), [[Genève]], [[Antwerpen (by)|Antwerpen]] og [[Stockholm]] (1933). Han interesserte seg også for møbeldesign, og tegnet blant annet flere kjente stoler i samarbeid med Charlotte Perriand.<ref>[https://www.aram.co.uk/designers/le-corbusier-jeanneret-perriand Møbler designet av Perriand og Corbusier, ''aram.co.uk]</ref> Politisk brøt han med [[kapitalisme]]n og erklærte seg som «[[revolusjon]]ær [[syndikalist]]», en innflytelsesrik og utrettelig talsmann for en fransk [[sosialisme]] som ønsket at [[fagforening]]er overtok produksjonsmidlene, mens arbeiderne fikk velge ut bedriftens styre blant sine egne folk.<ref>[https://mitp-arch.mitpress.mit.edu/pub/7ub84hd1/release/1 Robert Fishman og Russell Walden: ''From radiant city to Vichy]</ref> Han forsøkte å få innpass i [[Sovjetunionen]], men der ble han avvist.<ref>[https://www.france24.com/en/20150429-le-corbusier-fascism-row-taints-legacy-france-foremost-architect ''Fascist row taints legacy,'' 29. april 2015, ''France24]</ref>

Under [[andre verdenskrig]] flyttet han til Sør-Frankrike som ble styrt av det [[fascisme|fascistiske]] [[Vichy-regimet]]. Han var venn av legen Pierre Winter (1891-1952) og delte dennes fascistiske sympatier. Le Corbusier arbeidet for å rasere historiske bysentra og skape [[segregering|segregerte]] bysamfunn. I brev til sin mor skrev han at [[jøder]] og [[frimurer]]e endelig «skulle få rettferdigheten å merke».<ref>[https://www.france24.com/en/20150429-le-corbusier-fascism-row-taints-legacy-france-foremost-architect ''Fascist row taints legacy,'' 29. april 2015, ''France24]</ref> Journalisten Xavier de Jarcy hevder Le Corbusier var «tvers gjennom fascist».<ref name="DT2015">''[[Dag og Tid]]'': Far til den moderne arkitekturen var «militant fascist». 8. mai 2015</ref>

Han utga ''Athen-charteret''<ref>[https://jasonsedar.wordpress.com/wp-content/uploads/2011/03/the_athens_charter.pdf ''Athen-charteret'' (pdf)]</ref> om sitt syn på byplanlegging. Som tilhenger av fascist-regimet fikk han et kontor på hotell Carlton i [[Vichy]]. Her tilbrakte han atten måneder i forgjeves håp om å bli [[Philippe Pétain|marskalk Petains]] rådgiver og få diktere fremtidens franske arkitektur.<ref>[https://mitp-arch.mitpress.mit.edu/pub/7ub84hd1/release/1  Robert Fishman og Russell Walden: ''From radiant city to Vichy]</ref>

Fra 1945 utviklet han konseptet ''unité d’habitation'' («boenhet»), først i Marseille og senere også i [[Nantes]] og [[Le Corbusier-huset i Berlin|i Berlin]]. Hans tegninger av funksjonelle bygg med leiligheter omgitt av grøntområder dominerte fransk byplanlegging i åtte år etter hans død, da det ble klart hvor deprimerende og [[anonym]]e de er, og hvor sterkt de bidrar til urban [[fremmedgjøring]].<ref>[https://www.timesofisrael.com/the-dark-secrets-of-the-man-who-opened-architecture-to-the-light/ Sandra Laffont og Fiachra Gibbons: ''The dark secrets of the man who opened architecture to the light, Times of Israel, 18. juli 2016]</ref>

Mesteparten av 50-årene brukte Le Corbusier på å planlegge og bygge Punjabs nye hovedstad, Chandigarh. Han tegnet også alle offentlige bygg der, samt mange hus og et [[museum]] i [[Ahmadabad]]. I 1961–62 laget han en plan for sentrum av [[Berlin]], men denne ble ikke gjennomført. Hans siste prosjekt – [[sykehus]]et i [[Venezia]] – ble aldri fullført fordi han døde av en hjertefeil den 27. august 1965.