Redigerer Laurits Clausen Scabo (avsnitt)

== Kartet ==
[[File:Atlas Van der Hagen-KW1049B10 009-DIOECESIS STAVANGRIENSIS, & partes aliquot vincinae.jpeg|thumb|Scavenius-kartet, trykt av [[Joan Blaeu]] og Cornelius Bleau i 1640. Grensen for Stavanger stift er trukket mellom [[Kragerø]] og [[Langesund]]. «Tellemarck» er oppført som del av «Opslo stift». I Hallingdal er Stavanger stift angitt til midt på [[Krøderen]], mens i Valdres er grensen trukket over [[Sperillen]].]]
Han er mest kjent i ettertid for det kartet han angivelig skal ha tegnet over Stavanger stift. 

Kartet som heter «Diæcesis Stavangriensis & partes aliquot vicinæ» ble utgitt i 1640 av Blaue. Dette kartet er kreditert Scavenius, derav uttrykket Scaveniuskartet. I 1662 og 1665 ble «Scaveniuskartet» delt i en nordlig og en sørlig del: «Episcopatvm Stavangriæ Pars Borealis» og «Episcopatvm Stavangriæ Pars Australis». Disse kartene er ikke kreditert Scavenius. Også denne gang var Blaue utgiver. 

Selv om Scavenius er oppført som opphavsmann til kartet er det trolig [[Peder Claussøn Friis]] som er [[kartograf]]en bak kartet.{{tr}}  Da Peder Claussøn Friis døde i 1614, ble alle hans topografiske arbeider, som skisser og notater, overlatt til biskop Laurits Scavenius. Disse arbeidene ble imidlertid liggende hos biskopen til hans død i 1626. Det ble derfor hans etterfølger biskop [[Thomas Kortsen Wegner]] (1588 – 1654) som overtok materialet. Først i 1630 overlot Wegner skissene og notatene til kansleren Christian Friis til Kragerup (1581-1639). Han igjen viderebefordret dem til [[Ole Worm]] (1588-1654), slik at de kunne bli trykt. Ole Worm var også den som stod bak flere av Peder Clausson Friis sine arbeider.<ref>Per Bremnes, Scaveniuskartet - en betraktning - '''Hvor og når er denne utgitt?'''</ref>