Redigerer Langesund mekaniske verksted (avsnitt)

== Langesund mekaniske verksted -de første årene ==
[[Fil:Oversikt over Langesund mekaniske verksted.jpg|thumb|Oversikt over Langesund mekaniske verksted. Foto: Telemark Museum]]
[[Fil:10. Havmøy fra arkivet Langesund mekaniske verksted tilhørende Telemark museum.JPG|miniatyr|Dampskipet Havmøy. Foto: Telemark Museum]]
[[«Terneskjær»|DS «Terneskjær»]] på 700 tonn og det noe mindre [[«Eikhaug»|DS «Eikhaug»]], var de første dampskipene som ble bygget ved Langesund mekaniske verksted. Fraktdamperen «Terneskjær» ble bygget vinteren 1917/1918, men først satt i drift i mars 1919. «Terneskjær» var et moderne skip med tre store lasteluker, tre vinsjer, dampankerspill og dampstyreapparat. Selve sjøsettingen av skipet ble svært dramatisk. En av kjettingene røk under sjøsettingen og traff to verftsarbeidere. En av dem døde av skadene. Skipet gikk i årene som fulgte i frakt mellom Frankrike, Spania og England, men fikk ikke noe langt liv. Skipet forliste utenfor Island i november 1924.{{tr}}

Siste halvdel av 1920-årene var en vanskelig tid for verkstedindustrien. Problemene ble ytterligere forsterket av stagnasjonen i verdensøkonomien som følge av [[Børskrakket i 1929]]. Mange skip ble liggende i opplag ved verkstedet i Langesund, og bedriften konsentrerte nå virksomheten om reparasjoner, tilsyn og vedlikehold av skipene i opplag. På den måten ble ikke bedriften liggende nede. De vanskelige årene fortsatte ved innledningen til 1930-tallet. Likevel ble [[«Torridal»|DS «Torridal»]] på 2 200 tonn bygget og sjøsatt i 1930, det hittil største nybygget ved verftet i Langesund.{{tr}}

===== Oppgangstid =====
[[Fil:Nr 2-Verkstedets ansatt 1942 Fra arkivet til Telemarks museum om Langesund mekaniske verksted.jpg|miniatyr|Ansatte ved verkstedet 1942. Foto: Telemark Museum]]
[[Fil:"Lake"-skipet Kollbryn. Levert 1951.jpg|miniatyr|"Lake"-skipet Kollbryn. Levert 1951. Foto: Telemark Museum]]
[[Fil:Motorskipet Bahia ved slippen.jpg|miniatyr|Motorskipet Bahia ved slippen. Foto: Telemark Museum]]
I slutten av februar 1934 ble fraktdamperen [[DS «Havmøy»]] sjøsatt fra Smietangen i Langesund. Fartøyet ble kanskje det viktigste oppdraget i verkstedets historie ettersom skipet var et første av flere som skulle gi verkstedet ry. Det 2 500 tonn store «Havmøy» var på alle måter et imponerende skip. Skipet anløp flere havner i [[Europa]] for lossing av trelast før ferden gikk over Atlanteren og inn på de store [[nordamerikanske innsjøene]] og til ferskvannsfart. Før «Havmøy» forlot Langesund hadde verkstedet fått et nytt byggeoppdrag; [[DS «Vigør»]] som var av samme type som «Havmøy», men noe større. Deretter fulgte en periode (1937–1943) der verkstedet uavbrutt var beskjeftiget med nybygg. At byggingen fortsatte inn i [[Okkupasjonen_av_Norge#Okkupasjonstiden|krigsårene]] skyldtes  at oppdragene var mottatt før landet ble okkupert. I 1938 var arbeidsstyrken ved verftet kommet opp i 250 mann, og de to siste årene før [[2._verdenskrig|verdenskrigen]] blir omtalt som en storhetstid for verkstedet. Planer ble lagt for verkstedsutvidelser, som bygging av en stor tørrdokk i Kongshavn. Verkstedet fikk i 1938, som en del av [[Regjeringen_Nygaardsvold|Nygaardsvold-regjeringens]] aktive industripolitikk, innvilget en lånegaranti på 800 000 kroner til disse utvidelsene, men planene ble stoppet av krigen.{{tr}}

==== Krigsårene ====
I krigsårene 1940-45 var det ikke normal drift ved Langesund mekaniske verksted. [[Norge_under_andre_verdenskrig|Okkupasjonsmakten]] tok over, og alle oppdrag ved verftet ble styrt av dem. Verkstedet bygde to skip i de første krigsårene. Disse fartøyene ble bygget fordi de skulle tjene den tyske krigføringen. Fra 1943 ble det mangel på stål, og bedriftens hovedoppgave for tyskerne under resten av krigen var å levere [[Lekter|lektere]] i betong. Arbeidet med lekterne gikk tregt. Det skyldtes dels materalmangel, og dels at [[Hjemmefronten|hjemmefronten]] ga ordre om å trenere arbeidet så mye som mulig.{{tr}}