Redigerer Lanfranc (avsnitt)

=== Lærer og lærd ===
Lanfranc ble overtalt av abbed Herluin for å starte en skole i klosteret. Fra begynnelsen av ble han hyllet som ''totius Latinitatis magister''. Hans elever kom ikke bare fra Frankrike og Normandie, men også fra [[Gascogne]], [[Flandern]], [[Tyskland]] og Italia. Mange av dem fikk senere høyere posisjoner i kirken; det er mulig at en av dem, Anselm av Badagio, ble pave under navnet [[Alexander II (pave)|Alexander II]]. På dette viset satte Lanfranc sitt preg på den intellektuelle aktivitet til reformbevegelsen som Bec ble sentrum for. Favorittemnene i hans forelesninger var [[logikk]] og [[Dogme|dogmatisk]] [[teologi]]. Han ble derfor invitert til å forsvare doktrinen om forvandling (Transsubstansiasjon) mot angrep fra [[Berengar av Tours]]. Han påtok seg oppgaven med betydelig iver til tross for at Berengar hadde vært en nær venn av ham. Han var talsmann for rettroenhet ved kirkemøtene i [[Vercelli]] (1050), [[Tours]] (1054) og [[Roma]] (1059).

Til hans innflytelse kan tilskrives frafallet fra Berengars sak ved Hildebrand og de mer vidsynte kardinaler. Vår kunnskap om Lanfrancs polemikker er hovedsakelig avledet fra avhandlingen ''De corpore et sanguine Domini'', som han skrev mange år senere (etter 1079), da Berengar hadde blitt endelig fordømt. Selv om det viser ingen tegn for metafysisk evne er hans arbeid sett på som endelig og ble for en tid en lærebok for undervisningen. Det viktigste av de bevarte verkene tilskrevet Lanfranc, med tanke på hans omdømme, er noe spinkelt og skuffende.

Lanfranc søkte blant annet formulere hva som skjer når brød og vin forvandles til Jesu Kristi kropp og blod i forbindelse med [[nattverden]]s innstiftelsesord. Han uttrykte det på følgende vis: «De jordiske substansene forvandles til Herrens lekmenn, mens gestaltene (''species'', det vil si de ytre formene av brød og vin) forblir det samme». <!-- Sjekk dette sitatet på svensk Wikipedia! --><ref>Bischofberger, Erwin: ''För att världen skall leva''. Stockholm: Veritas 2004, s. 95. Forfatteren støtter seg her på Jorissen, Hans, «Transsubstantiation», ''Lexikon für Theologie und Kirche'', bd X. Freiburg: Herder Verlag 2001.</ref>