Redigerer Landbruk i antikkens Hellas (avsnitt)

=== Dyrking ===
[[Fil:Noe 082.jpg|thumb|left|250px|Aks av bygg, et symbol på velstand i byen [[Metapontium]] i [[Magna Graecia]] c. [[530 f.Kr|530]]-[[510 f.Kr.]]]]

Tidlig i [[Hellas' historie]], som vist i [[Odysseen]], var det greske landbruket, og [[Matstellet i antikkens Hellas|kostholdet]], basert på kornsortene [[Bygg (korn)|bygg]] (κριθαί / ''kritai''), [[durumhvete]] (σῖτος / ''pyros''), og, mindre vanlig, [[hirse]] og [[hvete]]. Fellesuttrykket ''sitos'' (σῖτος), vanligvis oversatt som hvete, kunne i realiteten bety alle typer korn. I praksis utgjorde 90 % av kornprodusksjonen bygg. Det er mulig at man i antikken var klar over at hveten hadde bedre ernæringskvaliteter, men dyrking av bygg var mindre krevende og var langt mer produktiv. Forsøk på å kalkulere den [[Attika|attiske]] kornproduksjonen har blitt gjort, men resultatene har ikke vært konkluderende.

Det tok ikke lang tid før matbehovet oversteg produksjonskapasiteten, noe som er en god forklaringsfaktor for den greske koloniseringen, og hvor viktig de [[Anatolia|anatoliske]] [[Klerukos|klerukene]] var for det [[athenske sjøforbundet|athenske riket]]s kornforsyning.

På den annen side var det greske fastlandet godt egnet for [[oliven]]tre, som ga [[olivenolje]]. Dyrking av oliventrær går langt tilbake i den greske historien. Olivendyrking er en langsiktig investering, for det tar mer enn tjue år før et tre gir frukt, og det bærer frukt bare annenhvert år. [[Ekte vinranke]] gror også godt i stenete jord, men krever mye omsorg. [[Drue]]r har blitt dyrket siden [[bronsealderen]].

Disse ovennevnte kjerneavlingene var supplert med grønnsakshager ([[kål]], [[Vanlig løk|løk]], [[hvitløk]], [[Linse (plante)|linse]]r, [[kikert]], [[bønner]]) og frukthager ([[Ekte fiken|fiken]], [[mandel]], [[granateple]]). Urter ble også dyrket ([[salvie]], [[mint]], [[timian]], krydderurter, [[Bergmynte|oregano]] etc.), så vel som matoljeplanter som [[linfrø]], [[sesam (plante)|sesam]] og [[valmuefamilien|valmue]]