Redigerer Landboreformene (avsnitt)

=== Festebøndenes motstand ===
En av drivkreftene bak landboreformene var misnøyen som bredte seg i bondestanden. Hoveriet hadde utviklet seg til grov utbytting og bøndene ville ikke betale avgifter og effektivisere sine bruk på egen hånd, slik de fikk beskjed om. De fant det umulig med alle de påtvungne arbeidsdagene de hadde hos sine godseiere i form av hoveri. Med de rammer og bestemmelser som var på denne tiden forekom disse pliktene dem umulige å oppfylle.
 
:Dette fremheves i kilde 13.1 i Torben Hansgårds avhandling ''Danmark under forvandling''. Kilden her er et klagebrev fra godseieren på Lynderupgård til kongen, hvor han nevner at han er utsatt for oppsetsigheter fra sine festebønder som etter stort hoveri nekter å gjøre mere. I kilden sier godseieren at han ikke kan få kornet sitt inn og at hans egne folk i tillegg er utsatt for overlast og vold fra disse utilfredse bøndene. Godseier Lottrup understreker i brevet at dette er et farlig eksempel for andre gårder i landet.

Regjeringen og øvrige godseiere begynte også å merke denne motstanden fra festebøndene i sine regnskaper og innså da at de måtte reagere på bondestandens utilfredshet. Imidlertid, som det nevnes i Jens Engbergs ''Guldalder eller…''<ref>Muligvis denne bok: Engberg, Jens (1973). ''Dansk guldalder eller Oprøret i tugt-, rasp- og forbedringshuset i 1817''. Rhodos. DK5=96.4. ISBN 87-7496-361-9</ref>, så måtte det ikke koste godseierne ett øre.