Redigerer Laksevåg (avsnitt)

==== Innlemmelse i Bergen kommune ====
Vinteren 1943/44 utba fylkesmannen seg et vedtak fra Bergen og Laksevåg kommuner senest [[20. februar]] 1944 om en sammenslutning fra [[1. juli]] 1944. I «innstilling om utvidelse av [[kjøpstad]]en Bergens grenser ved innlemmelse av Laksevåg herred» er anført at allerede under en byutvidelse i 1870-årene var dette blitt foreslått. Deretter kom i [[1893]] en søknad fra beboere på Laksevåg, anbefalt av [[Askøy|Askøen]] herredstyre, om innlemmelse i Bergen, uten at [[formannskap]]et der tok opp saken. En lignende henvendelse kom samtidig fra beboere i [[Årstad]], og Bergen fant at dette måtte behandles først. Siden ble det gjentatte ganger reist krav om innlemmelse fra Laksevåg, også med støtte fra [[stiftamtmann]]en, men dette ble avvist av Bergen, visstnok fordi byen hadde fått mange nye forpliktelser overfor Årstad. I 1921 ble Gyldenpris likevel innlemmet i Bergen. Før krigsutbruddet i [[1940]] synes en å ha blitt enige om en innlemmelse i byen av Laksevåg sogn, samt den delen av Loddefjord sogn som var innkjøpt av [[BKK (selskap)|Bergen lysverker]] til industritomter, nemlig [[Mathopen]]. På grunn av [[okkupasjonen av Norge|den tyske okkupasjonen]] ble arbeidet med byutvidelsesplanen stanset og først gjenopptatt med planene om en storkommune, omfattende Bergen by og [[herred]]ene [[Åsane]], [[Fana]], Laksevåg, [[Os (Hordaland)|Os]] og deler av [[Haus]]. 7. januar 1943 holdt utvalget, ordførerne Berge (Haus), Hestenes (Åsane), [[Alf Johannesen]] (Bergen), Arne Normann (Laksevåg) og Harald Scholz (Fana) et møte, der samtlige var enige i at første skritt måtte være å innlemme Laksevåg kommune i sin helhet i Bergen. Flere større bedrifter med sete i Bergen, lå i Laksevåg og hadde ansatte fra Bergen. Lysverkene leverte strøm til hele Laksevåg sogn, og [[Bergen gasskraftverk|Bergens gassverk]] leverte gass helt ut til [[Kringsjå (Laksevåg)|Kringsjå]]. Bergens [[telefon]]kompani besørget telefontjenesten. Administrativt var arbeidskontorene slått sammen med hovedkontor i Bergen, og Laksevåg sogn var underlagt Bergen politipresidium. Bergen [[luftvern]]krets omfatter også Laksevåg sogn og en del av Loddefjord.<ref>Mappe 227 fra 1944, A-0155 arkivet etter finansrådmannen i Bergen, [[Bergen byarkiv]]</ref>

I [[etterkrigstiden]] tok økonomien seg opp. Laksevågfergen gikk fra Damsgård til [[Nøstet (Bergen)|Nøstet]],<ref>[https://foto.bergen.kommune.no/fotoweb/archives/5007-Foto/Bilder/BBA-A-0193_6_01.jpg.info#c=%2Ffotoweb%2Farchives%2F5007-Foto%2F Laksevågfergen «Damsgaard» på vei mot Nøstet]</ref> mens en annen forbindelse gikk mellom Stranden og [[Møhlenpris]],<ref>[https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/kulturminner-i-bergen/skriftserie-og-publikasjoner/kulturminnegrunnlag/kulturminnegrunnlag-sykkelfelt-carl-konows-gate ''Kulturminnegrunnlag - sykkelfelt Carl Konowsgate]</ref> men ble nedlagt ved åpningen av [[Puddefjordsbroen]] i [[1956]] som lettet forbindelsen med bysiden. En storstilt boligutbygging fulgte. Bergen kommune ønsket etter hvert en sammenslåing, som ble gjennomført i 1972.

I 1936 fikk Henrik Refsland [[konsesjon]] til å drive [[kino]] på Laksevåg. Kinoen ble et populært treffsted, på folkemunne kalt «Laksen». Siste forestilling var 30. desember 1955 med fremvisning av filmen ''Marerittets vei'' om et amerikansk tilbaketog under [[Koreakrigen]] i 1950.<ref>«Siste kveld på Laksen», ''[[Bergens Tidende]]'' 30. desember 2015</ref>

Laksevåg bibliotek eksisterte i 133 år før Bergen kommune stengte det i 2004. Mens Laksevåg var egen kommune før 1972, ble overskuddet på kommunes driftsbudsjett investert i blant annet bokinnkjøp til biblioteket, og under ledelse av bibliotekssjef Olaf Fimreite<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/a7jBoE/laksevaags-dyktige-bibliotekar Olaf Fimreite, nekrolog i ''Bergens Tidende]</ref> ble Laksevåg bibliotek og [[Odda]] folkebibliotek de eneste bibliotekene i [[Hordaland fylke]] før 1972 kvalifisert for å motta [[hospitant]]er fra [[Statens bibliotek- og informasjonshøgskole|Statens bibliotekhøyskole]].<ref>Arne Jakobsen: «Biblioteket på Laksevåg», ''[[Bergensavisen]]'' 9. november 2021</ref> I desember 2020 gjenåpnet Laksevåg bibliotek i det tidligere kommunehuset på Larsabryggen ved Kirkebukten.<ref>[https://www.bt.no/kultur/i/kRRPVk/biblioteksjefen-uten-et-saa-stort-engasjement-i-lokalbefolkningen-er-j Bibliotekets gjenåpning i 2020, ''Bergens Tidende]</ref>