Redigerer Lagrette (avsnitt)

== Kritikk mot ordningen med lagrette ==

Det har de senere år{{når}} kommet kritikk{{hvem}} mot ordningen med lagrette i straffesaker for lagmannsretten. Den sterkeste innsigelsen har vært at lagretten ikke begrunner sine avgjørelser, og man vet derfor ikke hva som ligger bak svaret som lagretten gir. Den manglende begrunnelsen medfører at man ikke kan føre kontroll med at lagretten har lagt en riktig forståelse av [[rettsregel|rettsreglene]] eller [[Bevis (jus)|bevisene]] til grunn.{{tr}}

[[Justisdepartementet (Norge)|Justisdepartementet]] har nylig{{når}} sendt ut et høringsnotat om reduksjon av bruken av lagrette i straffesaker.<ref>[http://www.regjeringen.no/upload/JD/Vedlegg/Horingsnotat_Juryeordningen.pdf Høringsnotat fra Justisdepartementets lovavdeling: «Hurtigere behandling av straffesaker»]</ref>
Fra departementets side har det særlig vært pekt på at det i mange sedelighetssaker har funnet sted frifinnelser som fagdommerne har satt til side. Dette medfører at hele saken må opp til ny behandling, noe som igjen fører til kostnader for samfunnet. Også for fornærmede og tiltalte kan dette være en ekstra belastning. Det er derfor blitt tatt til orde for at denne typen saker bør gå med forsterket meddomsrett første gang de behandles i lagmannsretten. Ellers har det vært vektlagt at det er den straffen det vil være aktuelt å idømme i saken som bør være avgjørende for om saken skal gå med lagrette, og ikke som i dag den øverste strafferammen som gjelder for handlingen(e).{{tr}}