Redigerer Ladoga (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Priroda Valaamskogo arhipelaga.jpg|thumb|[[Valaam]]-øyene]]
I gamle russiske krøniker var Ladoga kjent som ''ozero Nevo'' eller ''Nevo-ozero'', oversatt: «Nevosjøen». Dette navnet gjenspeiles i dag i elva Neva, som renner fra Ladoga til St. Petersburg.

I [[middelalderen]] utgjorde innsjøen en sentral del av handelsruten mellom [[Skandinavia]] og [[Konstantinopel]], og [[vikinger|vikingene]] seilte opp [[Neva]], langs bredden av Ladoga og opp elven [[Volkhov (elv)|Volkhov]] på sin ferd mot [[Novgorod]] og [[Bysants]]. De stanset på den norrøne markedsplassen ''Aldeigjuborg'' ([[norrønt språk|norrønt]] navn), eller [[Staraja Ladoga]] ([[russisk]] navn), som forsvarte utløpet fra elva Volkhov til Ladoga fra 700-tallet av. Her måtte de gå over til mindre elvebåter for å komme videre.

Under krigene mellom [[Republikken Novgorod]] og [[Sverige]] var området ved innsjøen omstridt territorium. Tidlig på 1300-tallet ble festningene [[Korela festning|Korela]] (Kexholm) og [[Oresjek]] (Nöteborg) bygget ved bredden av sjøen.

På [[Valaam]]-øyene nord i Ladoga ligger det et [[Den_russisk-ortodokse_kirke|russisk-ortodoks]] [[kloster]], [[Gamle Valaamo]] fra tidlig [[1300-tallet]]. Klosteret ble forlatt mellom [[1611]] og [[1715]], storslått restaurert på 1700-tallet og overdratt til Finland under [[vinterkrigen]] i 1940. I [[1989]] ble de monastiske aktivitetene i klosteret gjenopptatt. Blant andre historiske klostere i området finner vi Konevetsklosteret på øya [[Konevets]], og [[Aleksander-Svirskijklosteret]], som har bevart fine eksempler på moskovittisk middelalderarkitektur.

Under [[den ingermanlandske krigen]] ble en del av Ladogas bredd okkupert av [[Sverige]]. Ved [[Stolbovotraktaten]] i [[1617]] ble den nordre og vestre breddet avstått av Russland til Sverige. Etter [[den store nordiske krig]] ble området ved [[freden i Nystad]] tilbakeført til Russland. Senere, i [[1812]]–[[1940]] var sjøen delt mellom Finland og Russland. I henhold til betingelsene i [[freden i Tartu]] var militarisering av sjøen strengt begrenset. Imidlertid hadde både Sovjetunionen og Finland flotiljer i Ladoga. Etter vinterkrigen (1939–1940) ble Ladoga, som tidligere var delt med Finland, en rent sovjetisk innsjø.

Under [[fortsettelseskrigen]] (1941–1944) var det i tillegg til de finske og russiske også tyske og italienske fartøyer stasjonert på innsjøen. Under den 900 dager lange blokaden av Leningrad ([[1941]]–[[1944]]), da byen var omringet og ble beskutt av tyske tropper, ble den såkalte ''Livets vei'' etablert over Ladogasjøen om vinteren. På den islagte innsjøen kunne forsyninger fraktes fram fra nordøst og inn til de hardt prøvede innbyggerne i Leningrad.