Redigerer
La Mulâtresse Solitude
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Eneste historiske dokument === Solitude er ikke omtalt eller nevnt i noe historisk dokument før 1855, da bokverket ''Histoire de la Guadeloupe'' av Auguste Lacour ble publisert, fem tiår etter at kampene mellom guadeloupiske slaver og den franske kolonimakten fant sted. I boken er hun omtalt i et eget, kort avsnitt.<ref>{{Kilde bok|url=http://archive.org/details/histoiredelaguad03laco_0|tittel=Histoire de la Guadeloupe|etternavn=Lacour|fornavn=Auguste|etternavn2=|fornavn2=|dato=|utgiver=Imprimerie du gouvernement|år=1855|utgivelsessted=Basse-Terre, Guadeloupe|side=311|sitat=Enkel norsk oversettelse: Mulattkvinnen Solitude, som hadde kommet fra Pointe-à-Pitre til Basse-Terre, var da i Palermo-leiren (en leir der det også var noen hvite kvinner, oversetters kommentar). Hun lot sitt hat og raseri bryte ut ved enhver anledning. Hun hadde kaniner. En av dem hadde rømt, hun bevæpnet seg med et spidd, løp, stakk det gjennom kaninen, løftet den og viste den for de andre fangene (antagelig de hvite kvinnene, ut fra det som står i tidligere avsnitt om forholdene i leiren). «Se her», sa hun, og blandet de mest fornærmende eder i det hun sa. «slik skal jeg behandle dere når tiden kommer!» Og denne uheldige kvinnen skulle bli mor! Solitude forlot ikke opprørerne, men forble nær dem, som deres onde ånd, for å oppfordre dem til de største forbrytelsene. Til slutt ble hun arrestert midt i en gruppe opprørere, og hun ble dømt til døden; men fullbyrdelsen av straffen måtte utsettes. Hun ble torturert (eventuelt drept oversetters kommentar) 29. november, dagen etter fødselen.}}</ref> Omtalen er muligens basert på intervjuer med vitner som opplevde kampene. Forfatteren av boken ''Women Warriors and National Heroes'' (2020), Boyd Cothran, skriver at ettersom karakteristikken av henne er så negativ, var vitnene utvilsomt hvite, det vil si de var hennes motstandere i kampen mot gjeninnføring av slaveri.<ref>Cothran (2020), s. 18: «Solitude appeared in no historical documents. The only written attestation of her existence came in a single paragraph in August Lacour’s Histoire de la Guadeloupe, written decades after the events and based on interviews with witnesses. Given the negative portrayal of Solitude, these were undoubtedly whites.»</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon