Redigerer LD50 (avsnitt)

== Utvikling av alternative metoder og utfasing av den klassiske LD<sub>50</sub>-metoden ==

Opprinnelig kunne en LD<sub>50</sub>-test kreve opp mot 100 forsøksdyr for å få den ønskede statistiske presisjonen.<ref name = "Botham2002" /> Da metoden ble nedfelt som internasjonal standard av [[OECD]] i 1981 forelå det allerede dyrevernmessige ønsker om å redusere bruken av forsøksdyr, og OECDs retningslinje 401 krevde derfor ned mot 30 dyr (tre doser á fem dyr per dose per kjønn). Videre innførte retningslinjen en anbefaling om å stanse forsøk ved 5000 mg / kg kroppsvekt fremfor å fortsette å øke dosen til ekstremt høye verdier.<ref name = "g401">OECD [Organisation for Economic Co-operation and Development]. 1981a. Guideline 401: Acute oral toxicity. Paris: OECD.</ref> En revidert utgave i 1987 fjernet kravet om at tester måtte gjøres på begge kjønn og kravet på antall dyr ble redusert fra 30 til 20, samtidig som maksdosen ble anbefalt redusert fra 5000 mg/kg til 2000 mg/kg. De neste 15 årene var OECD-retningslinje 401 standardmetoden for å teste akutt giftighet.<ref name = "Botham2002" />

I 1984 foreslo [[British Toxicology Society]] en alternativ tilnærming som baserte seg på observasjon av klare tegn på forgiftning fremfor død. Når én av testdosene fremkalte klare tegn på forgiftning kunne testen avsluttes uten å fortsette til høyere doser som ville fremkalt død.<ref name = "g420">{{Kilde www|tittel = OECD guideline for testing of chemicals 420 : acute oral toxicity – fixed dose procedure 420|url = https://ntp.niehs.nih.gov/iccvam/suppdocs/feddocs/oecd/oecd_gl420.pdf|utgiver = OECD|dato = 2001|besøksdato = 2017-01-08}}</ref> Metoden ble kjent som ''fixed dose procedure'' (FDP) og flere år med testing i Storbritannia og internasjonalt viste at den produserte reproduserbare estimater på LD<sub>50</sub>, brukte færre forsøksdyr og forårsaket mindre lidelse enn tradisjonelle metoder.<ref name = "g420" />  I 1992 ble den nedfelt som [[OECD]]-retningslinje 420, men som et alternativ til retningslinje 401, ikke en erstatning.<ref name = "Botham2002" />

I 1996 og 1998 ble to andre alternative metoder nedfelt som hhv. OECD-retningslinje 423 og 425. Disse fokuserte ikke på å unngå død, men på å redusere antall dyr ytterligere. Retningslinje 425 baserer seg på en såkalt «opp-og-ned-prosedyre» (''up-and-down procedure'', UDP) som først ble foreslått i 1985, og som krever maks fem forsøksdyr for en fullstendig test.<ref name = "g425">{{Kilde www|tittel = OECD guideline for testing of chemicals 425 : acute oral toxicity – up-and-down procedure|url = http://www.oecd.org/chemicalsafety/risk-assessment/1948378.pdf|utgiver = OECD|dato = 2001|besøksdato = 2017-01-08}}</ref>

Ingen av de tre alternative metodene 420, 423 og 425 slo umiddelbart an. Én grunn var at laboratoriene manglet erfaring med de nye testene, som både var mer kompliserte å utføre enn 401 og kunne ta lenger tid. Viktigere var det nok at flere reguleringsmyndigheter, blant annet i USA, stilte krav som testene ikke kunne innfri.<ref name = "Botham2002" /> I 2001 publiserte derfor OECD reviderte utgaver av alle de tre metodene som gjorde at de ble akseptert av reguleringsmyndigheter over hele verden samtidig som de opprettholdt de viktigste dyrevernmessige fremskrittene.<ref name = "Botham2002" /> Ved utgangen av 2002 vedtok OECD å trekke tilbake retningslinje 401 helt, og OECDs medlemsland ble enige om å stanse all bruk av slike konvensjonelle LD<sub>50</sub>-tester innen utgangen av 2003.