Redigerer Løvtrær (avsnitt)

==Bruk==
Økonomisk har løvtrærne atskillig mindre verdi enn bartrærne i nordlige og tempererte områder. I tropene derimot, er løvtrærne helt enerådende og her fokuserer nesten all økonomisk treforedling på løvtrær, med [[eukalyptus]] og [[mahogni]] som blant de økonomisk viktige treslagene. Nedhoggingen av tropisk tømmer har stort fokus i internasjonalt miljøvern. Ellers brukes også mange treslag i dyrking av [[frukt]], så som [[appelsin]], [[sitron]], [[mango]] og [[oliven]].

Løvtrær er lette og ofte sterke, og har en rekke bruksområder. Edelløvtre er mye brukt i paneler og [[møbler]], samt i finere snekkerarbeider. Mange løvtrær gir hardt virke som egner seg til [[parkett]] og generelt i [[gulv]]. Tempererte løvtrær egner seg først og fremst som i gulv, [[møbel|møbler]], [[fyrstikk]]er, [[linjal]]er, [[blyant]]er, [[Ski (redskap)|ski]], og ulike andre gjenstander.  Videre brukes osp i [[fyrstikker]], mens [[ask]] er svært seigt og sterkt og egner seg godt [[skistaver]], [[åre (redskap)|årer]] til robåter, og skaft til redskaper. Tempererte løvtrær brukes sjelden i [[papir]]industri eller til bygningsmateriale i større omfang. Fra [[1600-tallet]] og framover var derimot norsk [[eik]] et ettertraktet skipstømmer i [[Nederland]] og [[England]], og eikeskogene på [[Sørlandet]] ble nesten helt utryddet gjennom hogst.

Løvtre har meget god [[brennverdi]] som [[ved]], ofte bedre enn [[bartrær]]. Best brennverdi har [[svensk asal]], etterfulgt av [[bøk]], [[eik]], [[ask]], [[alm]], [[lønneslekten|lønn]], [[rogn]], [[Vanlig bjørk|bjørk]], [[svartor]], og først deretter bartreet [[furu]] etterfulgt av [[Selje (tre)|selje]], [[lind]], [[osp]] og til sist [[gran]].<ref>Per Roger Lauritzen og Leif Ryvarden: ''Skog-Norge fra Buskerud til Vest-Agder'', Gyldendal Norsk Forlag 2009. ISBN 978-82-05-37907-7.</ref>