Redigerer Løsemiddel (avsnitt)

== Løsemiddelskade ==
Løsemidlenes flyktighet og deres generelt [[fettløselighet|fettløselige]] egenskaper kan medføre alvorlige [[Løsemiddel#Løsemiddelskade|helseskader]] da de absorberes og gjør skade blant annet i [[sentralnervesystem]]et. Molekylene fra løsemidlene tas opp gjennom [[lunge]]ne og [[hud]]en. Dette kan føre til [[forgiftning]]er og [[allergi]]ske reaksjoner. Løsemidlene løser opp stoffene i [[celle]]ne våre, for eksempel [[fett]], og cellene blir ødelagt. Organiske løsemidler kan gi skader på [[hjerne]]n og [[nervesystem]]et, [[blod]]systemet, [[hjerte]]t, [[lever]]en, [[hud]], [[øyne]], [[slimhinne]]r og [[nyre]]r. Noen løsemidler regnes også for å være [[kreft]]fremkallende.

Den viktigste grunnen til at man kan få varige løsemiddelskader er at løsemidlene løser opp fettvev i nervesystemet. Gjennom nervetrådene i hjernen, og resten av nervesystemet går det hele tiden elektriske signaler. De enkelte nervetrådene er isolert fra hverandre med et tynt fettlag. Blir man da utsatt for løsemidler over lang tid, og dette fettlaget brytes ned og forsvinner, blir signalene fra hjernen forstyrret.

Faren for løsemiddelskader blir større etter hvert som konsentrasjonen av stoffene i kroppen øker. Mennesker som jobber med slike stoffer daglig er derfor mest utsatt. Dette gjelder for eksempel folk som jobber i malingsindustrien, trykkeribransjen, lakkeringsverksteder, renholdsbransjen, i visse typer plastproduksjon og på laboratorier. Hukommelsessvikt og nedsatt konsentrasjonsevne er typiske tegn på skader.

En utredning ved mistanke om løsemiddelskade omfatter grundig yrkeshygienisk kartlegging, eksponeringshistorie, nevrologisk undersøkelse i tillegg til andre medisinske undersøkelser. Som oftest utføres også en [[Nevropsykologi#Nevropsykologisk undersøkelse|nevropsykologisk undersøkelse]]. Dette er en omfattende undersøkelsesprosedyre der en psykolog i løpet av fire til fem timer tester hjernens funksjon med et større antall psykologiske enkelttester.