Redigerer Léon Gambetta (avsnitt)

=== Politiker ===
Etter utbruddet av [[den fransk-prøyssiske krig]] den 19. juli 1870 og den franske keiseren [[Napoleon III]] var blitt tatt til fange, ble [[det andre franske keiserdømme]] avviklet under en fredelig revolusjon. Fra [[Hôtel de Ville, Paris|rådhuset i Paris]] proklamerte General [[Louis Jules Trochu]] og Léon Gambetta den 4. september 1870 keiserdømmets fall, og etablerte en ny regjering, kalt [[Den nasjonale forsvarsregjeringen]]. Dette var forløperen til [[den tredje franske republikk]] &ndash; en epoke som skulle vare helt frem til 10. juli 1940, kun avbrutt av [[Pariskommunen]] 18. mars-28. mai 1871.

Den nasjonale forsvarsregjeringen bestemte at krigen skulle fortsette, mens Napoleon III fikk dra i eksil til England. 7. oktober 1870 ble Gambetta bedt av regjeringen om å hjelpe til med landets forsvar i forbindelse med krigen, og han reiste i en [[ballong]] til regjeringsdelegasjonen i [[Tours]] for å verve nye soldater til krigsinnsatsen. Da Paris kapitulerte 20. januar 1871 ønsket Gambetta å fortsette krigen, men måtte motstrebende godta våpenhvilen.

Gambetta representerte området [[Bas-Rhin]] i nasjonalforsamlingen i perioden 8. februar-1. mars 1871, men måtte oppgi dette da området kom under prøyssisk herredømme. Den 2. juli samme år ble han igjen valgt inn i nasjonalforsamlingen, denne gang for [[Frankrikes_departementer|det franske departementet]] [[Seine (departement)|Seine]]. Han var president i nasjonalforsamlingen 1879–1881, og ledet deretter regjeringen fra 14. november 1881 til 27. januar 1882, i en periode på kun 66 dager. Hans regjering hadde etter kort tid blitt motarbeidet fra alle kanter idet han ble mistenkt for å bli [[diktator]].

I desember 1882 ble Gambetta såret i hånden av et vådeskudd fra en revolver. Såret ble betent, og førte få dager senere til hans død i [[Ville-d'Avray]] ved [[Sèvres]] i [[Hauts-de-Seine]]. Han fikk statsbegravelse 6. januar 1883. Den 11. november 1920 ble hans legeme overført derfra til [[Panthéon]].