Redigerer Lærer (avsnitt)

=== Utviklingen av lærerrollen i Norge ===
Den norske skolen har gjennomgått ulike faser siden etableringen av allmueskolen i midten av det [[19. århundre]]. Lærerrollen har også gjennomgått store forvandlinger i denne tiden. Om lærere i den omflakkende [[grendeskole]]n skrev en prest at «''en skolemester på landet i Norge har det usleste lærerembete på jorden...Sjelden blir andre skoleholdere enn forarmede [[dagdrivere]], fordervede håndverksfolk eller dem som derved søker å unngå krigstjeneste''.»<ref>Emblem, Libæk, Stenersen: ''Norge'' 1 (s. 123-24), forlaget Cappelen, ISBN: 82-02-14174-5</ref>  

Da folkeopplysningsskolen - [[folkeskolen]] - tok form i siste halvdel av 1800-tallet, kunne en typisk lærer passe til denne beskrivelsen: «''Læraren hadde høge hugmål, og var engasjert i [[avholdsbevegelse|fråhaldssak]], [[målsak]], norskdom og kristendom. Han levde med folket i glede og sorg, og han var [[kirkesanger|kyrkjesongar]], og forsongar ved gravferder og slikt. På [[17. mai (grunnlovsdag)|17de mai]] var han sjølvskriven talar. Det var han som hadde lengste maisløyfa i jakkeslaget, og dette vart oppfatta som han var den som stod på høgast nivå i kunnskap og nasjonalkjensle''.»<ref>[[Rune Slagstad|Slagstad, Rune]]. ''De nasjonale strateger'' Pax, Oslo (1998)</ref>

Etter [[andre verdenskrig]] var det «stor lærermangel» blant annet i Norge, og en ordning med ufaglærte som kaltes «erstatningslærer», oppsto.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Åshild Thune|tittel=Erstatningslærer|avis=Klassekampen|side=36|dato=24. februar 2016}}</ref>
Disse var «ofte ungdom rett fra [[gymnas]]et og arbeidsledige med en viss utdannelsesbakgrunn i forskjellige fag».<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Åshild Thune|tittel=Erstatningslærer|avis=Klassekampen|side=36|dato=24. februar 2016}}</ref>