Redigerer Kyrenaika (avsnitt)

=== Greske byer ===
* ''Se [[Konger av Kyrene]]''
[[Fil:Kyrenaika.svg|thumb|350px|Kyrenaika og dets fem byer ([[Pentapolis (Kyrenaika)|Pentapolis]]), i tillegg havnebyen [[Apollonia (Kyrenaika)|Apollonia]], ca 400 f.Kr.]]
I løpet av tiden med [[Det nye rike i Egypt]] (1200-tallet f.Kr.) var libyske stammer som [[libu]]ere og [[meshwesj]]ere ''(Mešweš)'' i Kyrenaika nevnt i egyptiske nedtegnelser som folk gjorde hyppige fiendtlig angrep og streiftog inn i Egypt, og senere kontrollerte de 21. til de 24. dynastier.

Kyrenaika ble kolonisert av grekere fra begynnelsen av 600-tallet f.Kr. Den første og viktigste kolonien var Kyrene, etablert en gang rundt 631 f.Kr. av koloniseter fra den greske øya Thera (dagens Santorini). De måtte forlate sin øy grunnet hungersnød.<ref name="Ring">Ring, Trudy et al. (1996): "Cyrene (Gebel Akhdar, Libya)" i: ''International Dictionary of Historic Places: Volume 4: Middle East and Africa'', Fitzroy Dearborn Publishers, Chicago, ISBN 1-884964-03-6. [http://books.google.co.uk/books?id=2aOpeBnbxvsC&pg=PA194 s. 194]</ref> Deres leder het Aristoteles, men tok eller ble kjent som [[Battos I av Kyrene|Battos]], som på libysk betyr konge.<ref>Detaljer om opprettelsen av Kyrene er fortalt om i fjerde bok i [[Herodot]]os' ''Historier''.</ref> Hans dynasti, battaidene, fortsatte som arvemonarki i flere generasjoner til tross for motstand fra grekere i nabobyer.

Den østlige delen av provinsen ble kalt for Marmarika (ingen betydelig by), mens den viktige delen lå i vest, bestående av fem byer, derav kjent som [[Pentapolis]]: Kyrene (nær dagens landsby Shahat) med sin havn i [[Apollonia (Kyrenaika)|Apollonia]] (dagens Marsa Susa), Arsinoe eller [[Tevkira]] (Tocra), [[Euesperides]] eller Berenike (nær dagens [[Benghazi]]), Balagrae ([[Bayda (Libya)|Bayda]]) og [[Barka (Kyrenaika)|Barka]] ([[Marj (Libya)|Marj]])&nbsp;– hvor den fremste var hovedstaden, den [[eponymi]]ske Kyrene.<ref name="Ring" /> Begrepet «Pentapolis» fortsatte å bli benyttet som et synonym for Kyrenaika. Sør for Pentapolis gikk landet gradvis inn libyske stammeområder i og i utkanten av [[Sahara]], inkludert det faraoiske [[orakel]]et [[Siwa|Ammonium]] (som i dag ligger på egyptisk område).

[[Fil:Tondo_Akesilas_Cup_CdM_189.jpg|thumb|left|Kong Arkesilaos overvåker forberedelsen ''silfion'', et legemiddel som var stor eksportvare i antikkens Kyrene. Lakonisk svartfigur [[kylix]], 560–550 f.Kr.<ref>[http://mek.oszk.hu/01200/01267/html/img/nagy/02-048.jpg Bedre utgave av kylixen]</ref>]]
Regionen produserte [[hvete]], [[Bygg (korn)|bygg]], [[olivenolje]], [[vin]], [[fiken]], [[appelsin]]er, ull, sauer, kyr, og en viktig eksportvare i [[silfion]] eller silphium (en ''[[Ferula]]''-art), en [[medisin]]sk urt som hadde [[abort]]framkallende virkning, foruten også hadde antatt [[Afrodisiakum|afrodisisk]] effekt. Den vokste kun i Kyrenaika.<ref name="Ring, Trudy 1996">Ring, Trudy, Robert M. Salkin & Sharon La Boda (1996): «Cyrene (Gebel Akhdar, Libya)» i: ''International Dictionary of Historic Places, Volume 4: Middle East and Africa. Fitzroy Dearborn Publishers, Chicago and London.</ref> Urten ble avbildet på de fleste mynter fra Kyrene, og var bokstavelig verd sin vekt i [[sølv]]. Virksomheten var et kongelig monopol og utgjorde landets rikdom og stolthet. Det var slik etterspørsel etter silfion at det ble høstet til utryddelse. [[Arkesilaos II av Kyrene|Arkesilaos II]] (ca 568–550 f.Kr.) er avbildet på en kopp (i dag i Cabinet des Médailles, Paris) mens han overvåker vekt og lasting av silfon, pakket i skinn, klart for eksport.<ref>Lykoudis, Maria: [http://www.hort.purdue.edu/newcrop../Hort_306/reading/Reading%2017-1.pdf «In Search of Silphion»] (PDF)</ref> «Battos' silfion» ble et fast gresk uttrykk for ekstrem rikdom med henvisning til Battos I, den første konge av Kyrene.

Kyrene ble en av de store intellektuelle og kunstneriske sentrene i den greske verden. ''[[Polis]]'' var kjent for sin medisinske skole, lærde akademier, og arkitektur, som omfattet en del av fineste eksemplene på [[hellenistisk kunst]]. [[Kyreneikere]] var en [[filosofi]]ske skole av tenkere som fremmet en lære om moralsk livsglede som definerte lykke og lyst som summen av menneskelig velbehag og fravær av ubehag, grunnlagt av [[Aristippos fra Kyrene]].<ref>[http://workmall.com/wfb2001/libya/libya_history_cyrenaica_and_the_greeks.html «Cyrenaica and the Greeks»], ''The Library of Congress Country Studies: Libya''. 2001.</ref> Andre kjente innfødte fra Kyrene var poeten og bibliotekaren [[Kallimakhos]], som arbeidet ved [[biblioteket i Alexandria]], og matematikerne [[Theodoros av Kyrene|Theodoros]] og [[Eratosthenes]].<ref name="Ring, Trudy 1996" />

I 525 f.Kr. ble Pentapolis underlagt [[Perserriket]] etter at perserne hadde erobret [[Oldtidens Egypt|Egypt]]. Kyrenaika fortsatte som et persisk [[klientkongedømme]]. I 440 f.Kr. reiste folket i Kyrene seg opp mot eneveldet til [[Arkesilaos IV av Kyrene|Arkesilaos IV]], drepte ham og hans sønn og avsluttet det battiaske dynasti ved å innføre en [[demokrati]]sk [[republikk]]. I [[332 f.Kr.]] mottok [[Aleksander den store]] tributt og underkastelse av byene i Kyrenaika etter at han hadde erobret Egypt.<ref name="Ring" /> Pentapolis ble formelt annektert av den greske [[farao]] [[Ptolemaios I Soter]] i Egypt, og han lot Kyrenaika bli styrt av guvernører fra sitt [[Ptolemeerdynastiet|ptolemeiske dynasti]]. Kyrenaika gjorde seg kortvarig uavhengig under [[Magas av Kyrene]], en stesønn av Ptolemaios Soter, men ble på nytt underlagt det [[ptolemeiske kongedømme]] etter Magas' død. Det ble skilt ut som et eget kongerike fra Egypt av farao [[Ptolemaios VIII Fyskon]] for at hans sønn, [[Ptolemaios Apion]], skulle få sin eget rike. Han døde uten arvinger i [[96 f.Kr.]] og lot [[den romerske republikk]] arve Kyrenaika i håp om at det var det beste for landet.