Redigerer Kybele (avsnitt)

=== Hellas ===
[[Fil:AGMA Cybèle.jpg|thumb|upright|Sittende Kybele innenfor en ''naiskos'' (300-tallet f.Kr., Museet for antikkens agora i Athen)]]
Fra rundt 500-tallet f.Kr. ble kulter for den anatoliske modergudinnen introdusert fra Frygia og til etnisk greske kolonier i vestlige Anatolia, det greske fastlandet, øyene i [[Egeerhavet]] og til de vestlige koloniene i [[Magna Graecia]] ([[Sicilia]] og sørlige [[Italia]]). Grekerne kalte henne for ''Mātēr'' eller ''Mētēr'' («Mor»), eller fra tidlig på 400-tallet f.Kr., ''Kubelē''; hos [[Pindar]]os er hun «herskerinne Kybele, moderen».<ref>Roller (1999), s. 125, siterer Pindaros, fragment 80 (Snell), ''[[Despoina]] Kubela Mātēr'' ([δέσπ]οιν[αν] Κυβέ[λαν] ματ[έρα]).</ref>

[[Walter Burkert]] plasserer henne blant «utenlandske guder» i gresk religion, en kompleks kvinnefigur som kombinerer den [[Minoisk kultur|minoisk]]-[[Mykensk kultur|mykenske]] tradisjon med den frygiske kult importert direkte fra Anatolia.<ref>Burkert (1985), ''Greek Religion'', section III.3,4 s. 177.</ref>

I Hellas, som i Frygia, var hun en «herskerinne av dyrene» ''(Potnia Therōn)'',<ref>Roller (1999), s. 135; ''Potnia Theron'' (Πότνια Θηρῶν) kan tidvis bli funnet i antikke kilder, men er tidvis en akademisk slutning trukket fra ikonografien.</ref> med hennes herredømme over den naturlige verden uttrykt av løvene som flankerer henne, ligger i hennes fang, eller som trekker hennes vogn. Grekerne lot henne med letthet assimileres til den eksisterende minoisk-greske jordmodergudinnen [[Rhea (mytologi)|Rhea]], «gudenes mor», og Kybele kan ha arvet denne gudinnens rustikke, ekstatiske ritualer.

Som et eksempel på den henførte moderskapet ble hun delvis assimilert til korngudinnen [[Demeter]], og hennes fakkelbelyste prosesjon som var vesentlig for denne gudinnen i letingen etter hennes tapte datter [[Persefone]].<ref>Roller (1999), s. 170 - 176.</ref>

Som med andre guddommer vurdert som utenlandske introduksjoner ble spredningen av Kybeles kult fulgt av konflikter og kriser. [[Herodot]]os sier at da [[Anakarsis]] kom tilbake fra [[Skytia]] etter en reise og samlet kunnskap for grekerne på 500-tallet f.Kr., hans bror, den skytiske kongen, fikk ham henrettet for å ha blitt med i kulten.<ref>Johnstone, P.A., i Lane (1996), siterer Herodotos, ''Historier'', 4.76-7.</ref>

I den athenske tradisjon ble byens [[metroon]] grunnlagt rundt 500 f.Kr. Dette for å blidgjøre Kybele, som etter hadde bidratt med et [[pest]]utbrudd da en av hennes omvandrende prester hadde blitt drept, mens han misjonerte for hennes kult. Denne redegjørelsen kan ha vært en senere oppfinnelse for å forklare hvorfor en offentlig bygning ble dedikert til en importert guddom, da dens tidligste kilde er ''Hymne til gudenes mor'' av den [[romersk]] keiser [[Julian den frafalne|Julian]] fra 362 e.Kr.<ref>Roller (1999), s. 162-167; Roscoe, s. 200; Robertson, i Lane, s. 258.</ref> Hennes kulter ble ofte finansiert privat framfor av [[polis]],<ref>Burkert, ''Greek Religion'', 1985, seksjon III.3,4 s. 177. Se også Roller (1999), s. 140-144.</ref> og hennes «fargerike og kraftfulle karakter» og forbindelse med villmarken satte henne i en særstillingen i henhold til de [[De tolv olympiske guder|olympiske]] gudene.<ref>Roller, L., i Lane (1996), s. 306. Se også Roller (1999), s. 129, 139.</ref>

[[Fil:AiKhanoumPlateSharp.jpg|thumb|left|Kybele i sin vogn trukket av løver mot en votivofring (høyre). Over solguden og himmelske objekter. Plakett fra [[Ai-Khanoum]], [[Baktria]] ([[Afghanistan]]), 100-tallet f.Kr.]]
Kybeles tidlige greske bilder er små [[Votivgave|votivrepresentasjoner]] av hennes monumentale bilder som var hogd ut av fjellene i Frygia. Hun står alene innenfor en ''[[naiskos]]'' som representerer hennes tempel og tempelets dør, og er kronet med en ''polos'', en høy, sylindrisk hatt. En lang, flytende ''[[khiton]]'' dekker hennes skuldre og rygg. Hun er tidvis vist med løver som ledsagere. Rundt 400-tallet f.Kr. opprettet skulptøren [[Agorakritos]] en helt og holdent gresk og innflytelsesrik framstilling av Kybele som ble plassert i Athens [[agora]]. Den viser henne sittende på en trone med en løve som ledsager, og med en ''[[tympanon]]'', en håndtromme som var en gresk introduksjon til hennes kult og som ble et framtredende trekk i kultens senere utvikling.<ref>Roller (1994), s. 249.</ref>

For grekerne var tympanonen en markør for en utenlandsk kult, passende for Kybeles riter, hennes nær tilsvarighet [[Rhea (mytologi)|Rhea]] og til [[Dionysos]]. Kun at Kybele holder tympanonen selv. I greske myter kan en forbindelse mellom Kybele og Dionysos ikke være datert tidligere enn til 100-tallet f.Kr.: i ''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]]'' er det sagt at Kybele kurerte Dionysos for hans galskap.<ref>Roller (1999), s. 157.</ref> Deres kulter delte imidlertid flere karaktertrekk: den utenlandske guddom som ankommer i en stridsvogn, trukket av store, eksotiske kattedyr (Dionysos av [[Tiger|tigre]], Kybele av [[løve]]r), fulgt av heftig musikk og en ekstatisk følge av eksotiske utlendinger og folk fra de lavere samfunnsklasser. Ved slutten av 100-tallet f.Kr. hadde deres riter i Athen og andre steder i Hellas blitt tidvis kombinert; [[Strabon]] merker seg at Rhea-Kybeles populære riter i Athen kan bli holdt i forbindelse med Dionysos' prosesjoner.<ref>Strabon: ''Geografika'', bok X, 3:18; se også den tidligere [[Evripides]], ''[[Bakkantinnene]]'', 64-186, og [[Pindar]]os, ''Dithyramb'' II.6 - 9.</ref> Som Dionysos ble Kybele vurdert som å ha et særskilt ikke-gresk temperament,<ref>Roller (1994), s. 253.</ref> som på samme tid ble både omfavnet og «holdt på armlengdes avstand» av grekerne.<ref>Roller (1999), s. 143.</ref>

I kontrast til hennes offentlige rolle som byenes beskytter, var Kybele også en [[Mysteriereligion|mysteriekult]], private ritualer med en [[Ktoniske guder|ktonisk aspekt]] forbundet til heltekulter og eksklusive til de som hadde gjennomgått innvielse, skjønt det er uklart hva Kybeles initieringer kan ha vært.<ref>Roller (1999), s. 225-227.</ref> Relieffer viser henne sammen med unge kvinnelige og mannlige ledsagere med fakler, og beholdere for renselse. Litterære kilder beskriver muntre sammenkomster med høy trommemusikk fra tympanoner, kastanjetter, [[cymbal]]er og fløyter, og til heftig «frygiske danser», kanskje en form for sirkeldans av kvinner og til brølet av den «vise og legende musikken til gudene».<ref>Roller (1999), s. 149 - 151 og fotnoter 20 - 25, siterer [[De homeriske hymnene|''Homerisk hymne'']] 14, Pindaros, ''Dithyramb'' II.10 (Snell), Evripides, ''Helena'', 1347; ''Palamedes'' (Strabon 10.3.13); ''Bacchae'', 64 - 169, Strabon 10.3.15 - 17 et al.</ref>

Sammensmeltning med Rhea førte til Kybeles tilknytninger til ulike mannlige halvguder som tjenestegjorde for Rhea som ledsagere eller som voktere av hennes sønn, barnet [[Zevs]] da han lå skjult i en grotte på [[Kreta]] etter fødselen. I kultbegreper synes de å ha fungert som meklere eller formidlere mellom gudinnen og de jordiske tilhengerne, og da gjennom [[drøm]]mer, opphøyde transer (henrykkelsestilstand), eller ekstatiske sang og dans. De omfattet bevæpnede [[korybanter]] som danset rundt Zevs og klasket og slo på sine skjold for å muntre ham; deres antatte frygiske tilsvarigheter som kom med lignende ville og krigerske musikk, dans og sang, og [[Daktyl (mytologi)|daktyler]] og [[telekiner]], [[magi]]kere som var assosiert med kunsten av metallarbeid.<ref>Roller (1999), s. 171, 172 (og notene 110 - 115), 173.</ref>