Redigerer Kvinneaksjonen for selvbestemt abort (avsnitt)

== Ny abortlov og etterspill ==

Selvbestemt abort ble nedstemt i Stortinget under behandling av Stortingsmelding nr. 51. Et av SV’s medlemmer, Otto Hauglin, stemte mot loven ut fra samvittighetshensyn. I januar 1975 ble abortretten utvidet til å gjelde sosiale indikasjoner. Det innebar at kvinnens økonomiske situasjon kunne være grunnlag for abortvedtak.  Skuffelsen etter disse lovbehandlingene splittet kvinnebevegelsen og Kvinneaksjonen ble oppløst. Kvinnefrontere mente at de andre organisasjonone hadde godtatt den nye loven, noe de selv var sterk uenige i. Kvinnebevegelsen fortsatte deretter aktivismen gjennom sine egne organisasjoner.      

Loven om selvbestemt abort ble vedtatt våren 1978 etter at venstresiden vant valget. Antall aborter per år har siden da ligget stabilt rundt 15 000.