Redigerer Kvikne kobberverk (avsnitt)

== Gruvene ==
Det første malmfunnet på Kvikne ble gjort i 1629, av [[Gammel Nils]]. Det kan tenkes at lokalbefolkningen på [[Kvikne]] hadde drevet med utvinning i gruvene lenge før dette, men i frykt for at [[Christian IV]] skulle høre om det, sa de ingenting. 

Malmen som ble tatt ut var svovelkis med kobberkis. 

Rundt 1700-tallet ble verket delt opp i 16 deler, og det ble stiftet et aksjeselskap med [[Abraham Dreier]] som leder. Etter dette ble det oppsving i driften. 

Da [[Storofsen]] fylte gruvene i 1789 ble det regnet som slutten på gruvene, selv om driften offisielt ikke ble innstilt før i 1812. 

I løpet av de 150 årene som kobbergruvene var i drift ble det tatt ut 6960 garkobber fra ca. ¾ millioner tønner malm. Malmen som ble tatt ut på Kvikne inneholdt en svært giftig kis kalt [[Arsen|arsenkis]]. Arsenen avga en giftig stank som ikke fantes i noen andre gruver i Norge. Derfor var gruvearbeidernes arbeidsmiljø ved Kvikne kobberverk meget mer helseskadelig enn ved andre anlegg.