Redigerer Kvernsteinsbruddene i Saksenvik og Setså (avsnitt)

=== Kvernbergene ===
Det er tilsammen avdekket rundt 60 kvernsteinsbrudd på Setså og i dalen opp fra Saksenvik. Flere av de største bruddene er 50–60 meter lange og 4–5 meter høye. Det er også store tipphauger med avfallsstein foran bruddene. I terrenget utgjør disse markante formasjoner hvor en kan se sirkelformasjoner og huggmerker etter uttak av kvernsteinene.{{Sfn|Helberg|2010|s=103–105}} De bergartene som dominerer er [[Glimmerskifer|granatglimmerskifer]], [[amfibolitt]]er og [[marmor]].{{Sfn|Helberg|2010|s=106–108}}

I Saksenvikdalen var det tre hovedområder benyttet til uttak av kvernstein, og fra sør mot nord er disse Kalvgarden, Hestgarden og Vassliheia. I tillegg kan en finne flere mindre brudd spredt rundt. Hoveduttakene ligger på en nokså rett linje med en lengde på over 1,5 km. Bruddet i Vassliheia er i seg selv 400 m langt. Det laveste bruddet ligger rundt 40 meter over havet, mens det høyeste er 450 meter over havet. De aller fleste uttakene er fra fast fjell, men det finnes et fåtall løse blokker der en har tatt ut kvernsteiner. Enkelte av bruddene er så store at det kan være mulig at mange tusen steiner har vært tatt ut.{{Sfn|Helberg|2010|s=106–108}}

På Setså har en kartlagt at de største kversteinsbruddene ligger på Blautslåtten, Forsholten, Bjørnholten, Langholten og Kuhella. Det høyeste bruddet fra fast fjell ligger på 200 meter over havet. I tillegg finnes det store hauger med avfallsstein inntil bergvegger uten at det er huggmerker i fjellet. Uttakene er vurdert til å være mindre enn i Saksenvika. En annen forskjell er flere uttak på løse steinblokker.{{Sfn|Helberg|2010|s=106–108}} Steinemnene som ble tatt ut i Saksenvika og Setså hadde en diameter på 50–60 cm.{{Sfn|Helberg|2010|s=115–116}} Denne typen steinemner ble brukt til håndkverner, da bekkekvernene krevde betydelig større kvernsteiner.