Redigerer Kverk hengsle (avsnitt)

== Kverk hengsle ==
Hengsle lå i Drammenselva oppstrøms for [[Hellefossen]] i Buskerud fylke. Det var lenge det viktigste hengsle i elva.

Det er skriftlige kilder som oppgir at hengsle ble reparert på 1620-tallet, så det er trolig at det er mye eldre enn det.<ref name=":3" />

Etter som Kverk var viktig hengsle var det kronen og lensherrene som hadde ansvaret for det. 20 [[Eikværing|eikværinger]] fikk i 1630 bøter for å ha forsømt nødvendige reparasjoner ved Kverk, så det var tydeligvis at det var de lokale bøndene som hadde ansvaret for bygging og vedlikehold.<ref name=":3" />

På Kverk ble tømmeret sortert og sluppet i puljer til de forskjellige [[Sagbruk|sagene]] ved Vendelborg, [[Hoenselva|Hoen]] og [[Mjøndalen]], eller til sagene lenger ned i elva. Noe skulle helt ned til utskipningshavnen ved Drammen. Ved å slippe det i puljer fikk man også skilt bjelketømmeret fra det som skulle blir trelast. Man ga beskjed på forhånd om når man slapp tømret slik at mottaksstedene visste når tømmeret kom og var klar til å ta imot det.<ref name=":3" />

Fløtningsregler for Kverk ble innført i 1702 av [[Amtmann|Amtmannen]] i [[Buskerud]] som hadde overtatt lensherrens rolle. At det første [[Reglement|reglementet]] angående tømmerfløting i Norge ble laget for Drammensvassdraget og Kverk hengslet sier nok noe om omfanget og betydningen av tømmerfløtingen og hengsle. Hovedprinsippet i dette reglementet var at det ikke måtte slippes mer tømmer fra Kverk enn at de hengslene som tok imot lasten i løpet av 3-4 dager kunne få kontroll over tømmeret slik at elva igjen kunne åpnes for alminnelig ferdsel. Det var behov for at transport til både [[Kongsberg Sølvverk]] og [[Hassel Jernværk|Hassel Jernverk]] kom frem på elva. I 1733 ble reglementet erstattet av et nytt hvor bjelkehogst ble forbudt ovenfor Kverk, det ble derfor kun sagtømmer som skulle slippes fra Kverk. Bjelketømmeret ble nå samlet ved Stenberg hengsle.<ref name=":2" /><ref name=":3" />

Trelasthandelen økte og ved Kverk var det så mye tømmer at det var helt på grensen for hva hengsle tålte. Under flommen i 1860 var man usikker på om hengsle ville briste, i flere uker var det en overhengende fare og de største kabeltauene som kunne oppdrives ble fraktet oppover til Kverk for å forsterke hengsle. Hadde hengsle røket ville tømmeret bli ført nedover elven med en voldsom fart og kunne tatt med seg bruer og annet på sin vei til Drammensfjorden. Året etter ble Kverk hengsle flyttet litt lenger opp der det var fast fjell på begge sider.<ref name=":3" />

På slutten av 1800-tallet var de nye dampsagene i nedre del av elva i ferd med å utkonkurrere de gamle vannsagene på [[Eiker]] og mange mente at man ikke behøvde Kverk hengsle lenger. Etter mange diskusjoner ble Kverk hengsle lagt ned i 1875.<ref name=":3" />

De neste 25 årene startet [[Treforedling|industrivirksomheten]] langs Drammenselva, med [[Tresliperi|tresliperier]] og [[Celluloseproduksjon|cellulosefabrikker]]. Mengden med tømmer i elva økte, og det var uforsvarlig å slippe tømmeret fra [[Bergsjø]] ved [[Geithus]] og helt ned til Stenberg. Derfor bestemte «Fellesfløtningen» at driften ved Kverk skulle starte igjen i 1900.<ref name=":3" />

Hengsle fikk sine toppår under [[første verdenskrig]] hvor nesten sju millioner tømmerstokker passerte Kverk hvert år. Under flommen i 1916 brast Kverk hengsle, tømmeret i elva fløt så tett at det ikke nyttet å bruke båt. [[Tømmerfløting|Tømmerfløterne]] ble i største hast sendt til alle bruene nedenfor hengsle, helt ned til [[Landfalløybrua|Landfallbrua]], for å holde tømmeret unna brukarene.<ref name=":0" /><ref name=":3" />

Kverk hengsle var sammen med Steinberg hengsle de største og viktigste hengslene i Drammensvassdraget helt fram til på slutten av 1960-tallet da fløtingen opphørte. Det var [[Lastebil|lastebiler]] og [[Jernbanetog|tog]] som nå hadde tatt over tømmertransporten.