Redigerer Kvener (avsnitt)

=== Tidlig bosetting ===
Når det gjelder skriftlige kilder, vet vi at det i [[skattemanntall]]et allerede fra første halvdel av [[1500-tallet]] er belegg for å snakke om en viss kvensk bosetting. Også skattemanntallet fra andre halvdel av 1500-tallet bekrefter kvensk bosetting – både som [[skattemann|skattemenn]] og som [[dreng]]er. Dette bekreftes i 1600-tallsmaterialet ved at også [[tingbok|tingbøkene]] omtaler kvenene. Omfanget er imidlertid vanskelig å fastslå.

I Generaljordeboka av 1743 er det oppført 33 finnerydninger (gårder) i Nord-Troms, fra Sørstraumen i [[Kvænangen]] til Markenes i [[Balsfjord]], som er befolket av kvener, noe som også betyr et betydelig større antall enkeltpersoner. I 1749 skriver presten i Karlsøy, Hans Molde, at omtrent 73 kvenske familier har sin bopel – og omtaler da bare [[Lyngenfjorden]]-området. 

I flere innvandringsbølger som skyldtes  [[krig]] og [[hungersnød]] i Nord-Finland og Nord-Sverige, bosatte [[Finner|finsktalende mennesker]] seg i fjordområdene fra [[Lyngen]] i [[vest]] til [[Varanger]] i [[øst]], og noen dro også til Sør-Troms og Nordland. På 1800-tallet ble i tillegg mange kvenbarn sendt med flyttsamene til Astafjord-området i Sør-Troms på grunn av uår og nød i Nord-Sverige.<ref name=":02">{{Kilde avis|tittel=De fleste barna så aldri sine foreldre igjen|avis=NRK Troms|url=https://www.nrk.no/troms/sa-ikke-foreldrene-igjen-1.11793466|besøksdato=2018-09-05|etternavn=Lanes|fornavn=Laila|dato=2014-06-28|side=|språk=nb-NO|sitat=Anna Kurkkio måtte, som svært mange andre foreldre i Tornedalen, sende barna over grensen til ei bedre framtid i Norge. Som en av få mødre fikk hun kontakt med barna sine igjen, viser unike brev som ble funnet i en bibel.}}</ref> Her ble de bortsatt til norske fosterforeldre mot at samene til gjengjeld fikk en viss kompensasjon i form av matvarer, småfe, en liten pengesum m.m. for kostnadene under overfarten til Norge.<ref name=":02" /> Denne praksisen var for øvrig svært omdiskutert i samtida, og mange tok avstand fra denne "barnehandelen", som den ble kalt. Imidlertid var det flere, bl.a. Lars Levi Læstadius, som mente at det kun var snakk om en barmhjertighetshandling fra samenes side.<ref name=":02" /> Innvandringen av kvener nådde en topp i [[1860-årene]] under [[Vest-Europa|Vest-Europas]] siste store hungersnød i Finland.