Redigerer Kvekergravstedet i Stavanger (avsnitt)

== Gravplassen på Storhaug ==
I 1840-årene fikk kvekerne bruk for et nytt gravsted, da gravplassen på Våland begynte å bli full. I 1847 ble dette første gang tatt opp på samfunnets «tomånedsmøte», et slags styremøte i kvekersamfunnet, og man tok det senere opp flere ganger. Flere løsninger ble vurdert, blant annet å undersøke om man kunne få gravplass inne på de vanlige gravplassene om statskirken og de engelske kvekerne gikk med på dette. Dette forslaget gikk man ikke videre med, men bestemte seg i stedet for å etablere gravsted på [[Hundvåg]], en øy utenfor Stavanger. Dette var nesten avgjort i både 1850 og 1851, men ble tilslutt utsatt for videre undersøkelser uten at noe skjedde før 1854.

I 1854 tok spørsmålet en ny vending da kvekersamfunnet fikk et gavebrev på land på Storhaug.{{#tag:ref|Ernst Lapin sier i verket ''Vennenes Samfunn Kvekerne 1846–1898'' (side 22) at Nyman tilbød kvekerne å låne jorden, og at det ikke ble gitt til kvekersamfunnet før etter hans død.|group=n}} Gaven kom fra [[Carl Petter Nyman]], en velstående mann som hadde en stor eiendom på Storhaug, men som ikke var kveker på dette tidspunktet. Fra denne eiendommen skilte han ut et jordstykke på Leervikryggen til gravplass for kvekerne.  Under ett år senere gikk han inn i kvekersamfunnet og ble et sentralt medlem.

Gaven kom overraskende på kvekersamfunnet, og ble ikke nevnt i referatet fra månedsmøtet, til tross for at dette var en viktig sak for kvekerne,<ref>[[#refHefte|Aarek]], s 6-7</ref> men det endte med at «[e]t noe overrasket Vennenes samfunn tar imot den uventede gaven».<ref name="tretti">[[#refblad|Rage]], s. 30</ref>

Gravplassen ble tatt i bruk i 1855, og gikk først under navnet «Karel Nymands Gaard Hetland». Snart ble navnet endret til «Carl Nymans Gaard Hetland». Rundt 1870 ble gravplassen omtalt i protokoller som «Vennernes Begravelsesplads» og «Vennernes Begravelsesplads Hetland», selv om det formelle eierskapet til gravplassen var Carl Petter Nymans fram til han døde i 1891. Da ble eiendommen skjøtet over på kvekersamfunnet.

Den første som ble gravlagt på den nye gravplassen var Halvor Dyring, som ble gravlagt 9. juni 1855. Måneden etter ble neste grav åpnet, da for konen til Elias Tastad, mannen som hadde gravlagt tvillingene sine på Våland, og med det etablert den første gravplassen.<ref name="åtte">[[#refHefte|Aarek]], s. 8</ref>

{{Sitat|Det er et avlangt stykke jord, pent jevnet og inngjerdet. Omkring 20 jordfestelser har funnet sted. Det ligger vakkert til, øst for byen.|James Backhouse - Engelsk kvekermisjonær som besøkte Stavanger i 1860 beskriver gravplassen<ref name="åtte" />}}

=== Mur ===
[[Fil:Kvekermur II.JPG|thumb|Muren rundt gravplassen sommeren 2013.]]
I nesten førti år var ikke gravstedet tema i møteprotokollene til kvekerne i Stavanger, før man i 1892 besluttet å undersøke hva det ville koste å sette opp en klinkersteinsmur på rundt to alen på toppen av gråsteinsmuren som allerede lå rundt gravplassen og samtidig legge sement på den eksisterende muren, en mur som trolig ble satt opp rundt 1854.<ref>[[#refhefte|Aarek]], s 15</ref> Det ble også lagd et kart over gravplassen. Dette kartet eksisterer fremdeles, og viser 29 gravsteder som ikke er navngitte. Prisen ble anslått til 800–900 kroner, og med flere løfter om bidrag til å bygge muren, ble det vedtatt å bygge den så snart som mulig. På årsforsamlingen i juni 1893 ble det meldt at muren var ferdig og hadde kostet ca. 1400 kroner.

På dette tidspunktet hadde gravplassen, som i utgangspunktet lå relativt landlig til, fått byen næremere innpå. Både industri og boliger ble bygget ut, og i 1893 ble Nymansveien, som ligger like i nærheten av gravplassen, anlagt.<ref>[[#refHefte|Aarek]], s. 12</ref>

=== I døden er alle like ===
På det samme møtet i juni 1893 ble det også besluttet å lage ordninger for hvordan gravene på gravplassen skulle være. I oktober ble følgende forslag vedtatt: 
:''«Det burde tillades at sætte en simpel Karm af Træ, Jern eller Sten om hver Grav med den Afdødes Navn Fødsel og Dødsdatum uden nogen Forsiringer eller Symboler eller ogsaa en simpel huggen Sten med lignende Inskripsion. Alle slags Monumenter tillades ikke opsatte.»<ref>[[#refHefte|Aarek]], s. 12-13</ref> 
Tankegangen bak dette vedtaket var at man ønsket enkle og like gravsteiner som signaliserte at i døden er alle like.<ref name="tretti" />

I 1896 besluttet man å ikke tillate blomster på gravene,<ref name="trettien">[[#refblad|Rage]], s. 31</ref> og man holdt fast på begge disse prinsippene, forbudet mot blomster og forbudet mot monumenter, i 1901 da [[Det Norske Totalavholdsselskap|Totalafholdsselskabet]] bad om å få sette opp et monument på [[Asbjørn Kloster]]s grav.<ref>[[#refHefte|Aarek]], s. 13-14</ref>

=== Vedlikehold ===
[[Fil:Kvekergravplass II.JPG|thumb|Gravplassen sommeren 2013.]]
De første tiårene av 1900-tallet ble det gjort en god del vedlikeholdsarbeid på gravplassen, i tillegg til at man bygde på muren i 1936/37 og installerte en smijernsport på slutten av 1920-tallet.<ref name="trettien" /><ref>[[#refHefte|Aarek]], s. 14-15</ref> Etter dette setter et visst forfall inn,<ref name="trettien" /> til tross for at man engasjerer flere tilsynsmenn og -kvinner på gravstedet fra 1947 og utover. En rapport fra tilsynsmannen i 1956 peker på flere mangler, blant annet må muren og trappen «øyeblikkelig repareres». I 1947 gjorde man også et forsøk på å ajourføre gravkartet, uten at man klarte å identifisere alle gravene.<ref>[[#refHefte|Aarek]], s. 16</ref>

I 1964 var det forvirring rundt hvorvidt kommunen skulle overta vedlikeholdet av gravplassen, og arbeidet lå derfor nede en stund.<ref>[[#refHefte|Aarek]], s. 19.</ref> Utover på 1970- og 1980-tallet ble forfallet mer tydelig, og naboer klagde på det dårlige stellet.<ref name="trettien" /> I 1973 ble porten skiftet ut med den nåværende, og i 1978 ble en lønneallé som gikk innover fra porten fjernet, men i 1982 fikk man klagebrev fra naboer om forvokste trær og dårlig vedlikehold. I Kvekersamfunnets årsmelding for 1982/83 ble det sagt at gravstedet var i dårlig stand. Året etter innledet man samtaler med [[kirkeverge]]n i Stavanger om å overta vedlikeholdet. Kirkevergen la fram en plan om å rydde opp og renovere hele gravplassen, men i første omgang ble planen møtt med avslag på [[Stavanger kommune|kommunens]] langtidsbudsjett.

Kirkevergen tok så på seg å rydde og stelle gravstedet i stand til Det norske totalavholdsselskaps jubileum i 1984, og i -85 rustet kommunen opp området rundt gravplassen etter klager fra naboene. I 1986 tok så Stavanger kommune på seg ansvar for drift og vedlikehold av gravplassen.<ref>[[#refHefte|Aarek]], s. 19-23</ref>

=== Jubileer ===
I 1993 feiret kvekerne 175 år som trossamfunn i Norge. Gravplassen hadde da fått en kraftig oppussing. Denne ble finansiert av kvekerne selv, mens Stavanger kommune stilte med arbeidskraft. Det ble fjernet trær og busker og terrenget ble jevnet ut, men resultatet ble bare delvis vellykket.<ref>[[#refHefte|Aarek]], s. 23</ref>

Gravplassens 150-årsjubileum ble markert i 2004. Den fremstod da som «velstelt, vakker på sitt vis, et sted for stillhet og refleksjon bak høye murer».<ref name="trettien" /> Den hadde da fått jevnlig stell av kommunen, men særlig muren rundt gravplassen byr på stadige vedlikeholdsmessige problemer. 

Byhistorisk Forening Stavanger satte opp en plakett på porten i 2009. Det jobbes også med planer om å sette opp et skilt inne på gravstedet med informasjon om de gravlagte.<ref>[[#refHefte|Aarek]], s. 25</ref>