Redigerer Kvarts (avsnitt)

== Historie ==
Navnet «kvarts» kommer fra [[tysk]] ''Quarz'', som er av [[slaviske språk|slavisk]] opphav, jfr polsk ''twardy'' (= kvarts), [[kirkeslavisk]] ''tvrudu'' (= hard), fra protoslavisk ''*tvrd-'' og [[protoindoeuropeisk]] ''*(s)twer-'' (= å gripe; hard).<ref>https://www.etymonline.com/word/quartz</ref> Andre kilder mener at navnet kommer fra det [[sakser|saksiske]] ordet ''Querkluftertz'', som betyr [[kors]]-venemalm.{{Trenger referanse}} 

Den romerske vitenskapsmannen [[Plinius den eldre]] trodde at kvarts var permanent frosset [[is]]. Han kjente også til kvartsens evne til å spalte [[lys]] i et [[Elektromagnetisk spekter|spektrum]]. Kvarts er trolig materialet i ''maban'', de gjenstandene som [[aborigin|australske urinnvånere]] benytter seg av når de behandler syke. ''Maban''-helbredere stikker gjenstandene inn i [[pasient]]ens ører eller underliv for å styrke livskraften.<ref>https://openresearch-repository.anu.edu.au/bitstream/1885/12051/1/Suggit_D_2008.pdf (s. 19)</ref>

[[Nicolas Steno]]s studium av kvarts banet vei for den moderne [[krystallografi]]en. Han oppdaget at uansett hvor fordreid en kvartskrystall var, ville den lange prismen alltid danne en perfekt 60 graders [[vinkel]].{{Trenger referanse}} 

[[Charles Sawyer]] oppfant den kommersielle kvartskrystallproduksjonsprosessen i [[Cleveland]]. Etter dette gikk en over til å bruke kunstig fremstilt kvarts i [[elektrisk]]e apparater.{{Trenger referanse}}

Kvarts inngikk i [[redskap]]sproduksjonen i norsk [[steinalder]]. Ettersom kvarts spaltes på en langt mindre forutsigbar måte enn [[flint]], er det krevende å oppdage produksjonsavfall av kvarts i [[arkeologi]]sk sammenheng. Når [[arkeolog]]er graver ved [[helleristning]]sfelt, er avslag av flint og kvarts blant de aller vanligste funnene. Når kvarts eller flint slås sammen, slår det gnister. Trolig har [[bronsealder]]ens [[prest]]eskap frembrakt virkningsfulle lysglimt under [[religiøs]]e [[seremoni]]er i nattemørket.<ref>Andrew J.Boyle: ''Solskip og stjerneguder'' (s.15), forlaget Opphav, Fredrikstad 2008, ISBN 978-82-997845-0-4</ref>