Redigerer Kurt von Schleicher (avsnitt)

=== Militær karriere ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-13543, Kurt von Schleicher.jpg|mini|Schleicher i juni 1932 {{byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 102-13543 / CC-BY-SA 3.0}}|alt=Bilde av von Schleicher på en plen, iført uniform med støvler og hatt med brem. I sin høyre hånd holder han remmene til en hest ]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 136-B0228, Kurt von Schleicher.jpg|mini|Kurt von Schleicher (1932) {{byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 136-B0228 / CC-BY-SA 3.0}}|alt=En middelaldrende von Schleicher iført uniform med flere medaljonger og utmerkelser]]
Fra 1896 til 1900 studerte Schleicher ved ''[[Preußische Hauptkadettenanstalt]]'' i [[Lichterfelde]] ved [[Berlin]]. Der ble han kjent med blant andre [[Oskar von Hindenburg]], den senere rikspresidentens sønn.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.preussenchronik.de/person_jsp/key=person_kurt+von_schleicher.html|tittel=rbb Preußen-Chronik {{!}} Kurt von Schleicher|besøksdato=2021-11-15|dato=2008-05-21|verk=www.preussenchronik.de}}</ref> Han ble forfremmet til [[sekondløytnant]] (tysk: Leutnant) 22.&nbsp;mars 1900, og etter utnevnelse til [[premierløytnant]] (tysk: Oberleutnant) 18.&nbsp;oktober 1909 utstasjonert ved [[det prøyssiske krigsakademiet]]. 24.&nbsp;september 1913 ble han kommandert til [[Tysklands generalstab]], og fikk etter eget ønske tjenestegjøre ved jernbaneavdelingen under [[oberstløytnant]] (tysk: Oberstleutnant) [[Wilhelm Groener]]. Groener, som forble Schleichers mentor i nesten tjue år, fikk en avgjørende betydning for den videre karrieren til sin «adoptivsønn» (''Wahlsohn''), som han kalte Schleicher i et testamente fra april 1934. Siden tjente han også under [[Erich Ludendorff]] i [[Tysklands generalstab|generalstaben]].<ref name=":1" /> 

Ved utbruddet av [[første verdenskrig]] var Schleicher steget i gradene til [[Kaptein (grad)|kaptein]] (tysk: Hauptmann). Under krigen arbeidet han hovedsakelig ved generalkvartermesterens stab. Schleicher gjorde seg bemerket første gang da han under [[slaget ved Verdun]] i 1916, beskrev visse industrikretser som krigsprofitører. Blant ledende politiske kretser i Berlin ble skriftet regnet som en sensasjon, og han fikk med ett ry som en person med et liberalt og sosialt sinnelag.<ref name="Meissner315">Hans-Otto Meissner: ''Junge Jahre im Reichspräsidentenpalais.'' 1987, s. 315.</ref>

Etter at krigen var over i 1918 støttet Schleicher en allianse mellom hærledelsen og [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|sosialdemokratene]]. Groener var en av arkitektene bak [[Ebert-Groener-pakten]], en overenskomst som sikret en viss stabilitet for den nye tyske republikken som ble etablert etter krig, kjent som [[Tysklands historie (1918–1933)|Weimarrepublikken]].<ref name=":1" /> En ulempe med den nye forfatningen var at stat og militærvesen ble atskilt, noe som førte til at [[Reichswehr]] snart utviklet seg til en [[Dypstat|stat i staten]], en utvikling Schleicher var en av pådriverne for.

Schleicher var involvert i håndteringen av flere statskriser som rammet Tyskland i 1923: kommunistiske opprør i Thüringen og Sachsen, Hitlers [[Ølkjellerkuppet|ølkjellerkupp]] i Bayern, med flere. Krisene ble avverget ved at det ble grepet til weimarforfatningens ''[[Artikel 48|Notverordnungsartikel 48]]'' som gav regjeringen vidtrekkende fullmakter dersom rikets sikkerhet var i fare. Den fikk da støtte av presidenten, ikke parlamentet. De tre siste kanslerne under Weimarrepublikken, nemlig Brüning, Papen og Schleicher styrte permanent med tillit hos presidenten, og deres regjeringer ble kalt [[presidialregjering]] eller presidialkabinett.<ref>Artikkel 48 avsnitt 2: „erheblichen Störung oder Gefährdung der öffentlichen Sicherheit und Ordnung“</ref><ref name=":0" />