Redigerer Kurt Zeitzler (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==
=== Operativ offiser ===
Under [[Felttoget i Polen i 1939|felttoget i Polen i september 1939]] var han stabssjef hos [[Wilhelm List]]. I mars 1940 hadde han samme posisjon hos [[Ewald von Kleist]] i ''1. Panzerarmee'', og under [[slaget om Frankrike]] organiserte Zeitzler på en utmerket måte panserstyrkenes framrykning gjennom [[Ardennene]].<ref>Liddell Hart s. 57</ref> Han fortsatte i denne stillingen gjennom den vellykkede [[invasjonen av Jugoslavia]] og [[slaget om Hellas]]. 18. mai 1941 ble Zeitzler tildelt [[Jernkorsets ridderkors]].

Han største suksess kom under [[den tyske invasjonen av Sovjetunionen]], da ''1. Panzerarmee'' i løpet av de første to månedene rykket langt inn i [[Sovjetunionen]], og svingte sørover mot [[Svartehavet]], og slo de sovjetiske styrkene i [[slaget om Uman]], rykket deretter nordover og omringet de sovjetiske styrkene ved Kiev, rykket deretter sørover igjen, krysset [[Dnepr]], og så videre sørover for å avskjære de sovjetiske styrkene ved [[Azovhavet]].<ref name="Liddell Hart s. 58" /> Gjennom disse store bevegelsene sørget Zeitzler for at ''1. Panzerarmee'' beveget seg friksjonsfritt og hele tiden fikk tilstrekkerlige forsyninger. I sin ros av Zeitzler, fremhevet Kleist at slike store hærbevegelses største problem er å sikre tilgangen av forsyninger.<ref name="Liddell Hart s. 58" />

I januar 1942 ble Zeitzler sjefssjef for general [[Gerd von Rundstedt]], den tyske øverstkommanderende i Vest-Europa. Zeitzler spilte her en viktig rolle i den tyske reaksjonen på det britiske [[Diepperaidet]] 19. august 1942.

=== Generalstabssjef ===
24. september 1942 ble Zeitzler utnevnt til ''General der Infanterie'' og samtidig utnevnt til sjef for generalstaben, hvor han erstattet [[Franz Halder]]. Hitler hadde blitt imponert over Zeitzlers optimistiske og engasjerte rapporter, og valgte ham som generalstabssjef foran andre offiserer med høyere status og ansiennitet.<ref>Beevor 2002, s. 140</ref>

Zeitzler gjorde en solid jobb som leder for generalstaben, men hans pågåenhet og offensive tenkning ble etter hvert paralysert av Hitlers stadig økende urimelige krav og irrasjonelle ordrer. Da den sovjetiske motoffensiven ble satt inn under [[slaget om Stalingrad]], ville han trekke styrkene tilbake til [[Don]] for slik å redde dem og gjenopprette en frontlinje. Han ble imidlertid overkjørt av Hitler som nektet tilbaketrekning, slik at den tyske styrken ved Stalingrad ble fullstendig knust. Han hadde blitt oppfordret av kolleger å trosse Hitler og gi ordre om å trekke styrken tilbake, men nektet på denne måten å unnlate å følge ordre fra den militære øverstkommanderende. I stedet gikk han, i solidaritet med de tyske styrkene ved Stalingrad, over til å leve på de samme rasjonene som de hadde i felt. Dette ble av [[Martin Bormann]] rapportert til Hitler, og da Zeitzler etter to uker hadde tapt 13 kilo, ble han beordret av HItler til å avbryte dietten og gå over til vanlig kosthold.<ref>Beevor 2002, s. 307</ref>

Etter tapet av sjette armé ved Stalingrad, kom Zeitzler stadig oftere i konfrontasjoner med Hitler, særlig på grunn av Hitlers motvilje mot å trekke styrker tilbake for å sikre fronten, og unngå at de ble for eksponerte og sårbare. Ved fem anledninger tilbød Zeitzler seg å gå av, men dette ble avslått av Hitler.<ref>{{Kilde bok|forfatter=[[Heinz Guderian]]|tittel=Erinnerungen eines Soldaten|utgivelsesår=1952|isbn=0306811014|side=341}}</ref> Etter en rekke skarpe konfrontasjoner med Hitler, avbrøt han brått en besøk hos Hitler på Berghof 1. juli 1944, og meldte tilbake at han ikke lenger kunne tjenestegjøre av helsemessige årsaker. Hitler snakket aldri med ham igjen, avskjediget ham fra hæren i januar 1945, og nektet ham retten til å bære uniform.