Redigerer Kurdere (avsnitt)

== Kurdistan ==
[[Fil:Kurdish-inhabited area by CIA (1992).jpg|thumb|250px|right| Kurdiske områder i Midtøsten]]
Kurderne er kjent fra antikke greske skrifter, og under [[Saladin]] fantes et islamsk-kurdisk dynasti på 1100-tallet. Kurderne var tradisjonelt organisert i [[stamme (folk)|stammer]] og slekter. Det har ikke eksistert noen felles kurdisk stat og det finnes ikke en enhetlig kurdisk kultur. Kurderne har tradisjonelt vært nomader med husdyr. I tillegg levde mange av å dyrke jord i lavlandet.<ref name="Damms" /><ref name=":0" /> I den iranske Kurdistan-provinsen var det ifølge folketellinger rundt år 2000 ingen nomader.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.amar.org.ir/Portals/1/releases/Iran_Statistical_Pocket_book_90.pdf|tittel=Statistical pocketbook of the Islamic Republic of Iran (1390 Iranian year)|etternavn=|fornavn=|utgiver=Statistical Centre of Iran|år=2012|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=In the same period, Bushehr, Kurdistan and Qom provinces were without nomadic population. The largest number of nomadic population during the winter quarter lived in Fars province which included 27,279 households and the population of 147,821. In this period only Kurdistan was without nomadic population}}</ref> Stammesystemet har til en viss grad overlevd til moderne tid, og mange kurdere oppfatter seg som medlemmer av en stamme. De store stammene kan ha {{formatnum:100000}} medlemmer.<ref name="Kilic" />

Kurdistan er et geografisk område i Midtøsten der kurderne utgjør flertallet av befolkningen, men området har aldri eksistert som en egen nasjonalstat. I [[middelalderen]] og de [[Det ottomanske rike|ottomanske]] og [[Perserriket|persiske]] [[imperium|imperiene]] fantes det flere mer eller mindre selvstyrte kurdiske [[fyrstedømme]]r.

Etter [[første verdenskrig]] ble kurderne forespeilet et eget land av vestmaktene, men da [[Mustafa Kemal]] innlemmet hele [[Anatolia|Østanatolia]] i [[Tyrkia|den tyrkiske republikken]] falt denne muligheten bort.{{tr}} Kurderne har likevel aldri oppgitt håpet om å få en egen stat. Dette ønsket er blitt styrket av presset fra tyrkiske, arabiske og iranske myndigheters undertrykking av kurdisk kultur og identitet.{{tr}} Det internasjonale samfunnet har i liten grad støttet ønsket om en kurdisk stat og har i stedet forpliktet seg til å opprettholde Tyrkia og Irak innenfor anerkjente grenser. Etter [[den kalde krigen]] har de vestlige statene foretrukket å styrke minoritetenes rettigheter i stedet for borgerkriger eller frigjøringskriger med sikte på å etablere nye nasjonalstater. CIA antydet i 1992 at det selvstyrte kurdiske området i Nord-Irak kunne bli utgangspunkt for en kurdisk stat som også kunne omfatte landområder i Tyrkia, Iran og Syria. CIA mente at det ville være en skjør statsdannelse blant annet fordi den ville være innestengt i et fjellområde.<ref name="CIA1992" />

I 1947 ble det med sovjetisk støtte opprettet en kurdisk republikk med hovedstad i [[Mahabad]] (Iran). Republikken overlevde bare i ett år, men fikk stor kulturell og åndelig betydning.{{tr}}

Kurderne i Irak har siden 1991 hatt et reelt [[Kurdistan (Irak)|selvstyreområde]], der det i dag{{Når}} bor ca. 6 millioner mennesker. Den kurdiske kontrollen ble utvidet, og kurdere fikk sentrale posisjoner i irakiske styreorganer etter parlamentsvalgene i 2004 og 2005. I 2005 ble den kurdiske regionale regjering med sete i [[Arbil|Hewler]] anerkjent i den nye irakiske grunnloven. [[Barzani]] er i dag{{Når}} president for den autonome provinsen Kurdistan.

Kurdere i Syria har under [[Borgerkrigen i Syria|borgerkrigen]] i landet etablert selvstyre i tre regioner under den felles betegnelsen [[Rojava (syrisk Kurdistan)]].