Redigerer Kunstkritikk (avsnitt)

=== Kunstkritikk på 1800-tallet ===
Etter [[Den franske revolusjon|revolusjonen]] i [[1789]] ble [[Louvre|Musée du Louvre]] opprettet i 1793. I tillegg endret Akademiet reglene slik at Parissalongen for nå ble åpen for alle franske og utenlandske kunstnere, uten forskjellsbehandling. 

[[Fil:Charles Baudelaire.jpg|thumb|right|Charles Baudelaire]]
Fra midten av århundret førte den politiske utvikling for økt [[pressefrihet]] og den tekniske utviklingen til at avisene også kunne trykke bilder. Parissalongen fikk også konkurranse fra andre utstillinger, blant annet [[De refusertes salong]] (''Salon des refusés'') i [[1863]]. Industriens utvikling og økt handel førte til en økt fransk velstand som førte til at flere ønsket å framvise sin rikdom og status ved å kjøpe kunstverk. I dette interessemiljøet økte interessen for kunstvurdering og kunstkritikk.

Ved begynnelsen av århundret er det flere franske skribenter og forfattere som spedde på inntekten ved å få sine kunstkommentarer trykt. Tidsskriftet ''L'Artiste'' ble grunnlagt i [[1831]] og trykte Diderots kunstartikler på nytt, blant annet hans anmeldelser av Parissalongen for [[1759]] og [[1763]]. At all kunstkritikk var profesjonell var likevel ikke tilfelle. Diderot nølte lenge før han våget å skrive kritisk ettersom det var et felt hvor middelmådigheten rådde. Så sent som i [[1785]] hevdet Charles Francois Viel-de-Saint-Maux ([[1745]]–[[1819]]) at kritikken var skrevet av lutfattige svindlere og bløffmakere som bare trengte en middag. Unge menn som hadde behov for et navn som skribent begynte gjerne som kunstkritikere.<ref>Kirkholt, Tore: [http://www.marienborgkunst.no/torekirkholt.html ''Kunstkritikkens historiske status og betydning: en problematisk posisjon mellom kunstner/ kunstverk og publikum'']{{død lenke|dato=november 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> En av disse unge menn var [[Charles Baudelaire]] ([[1821]]–[[1867]]), som under [[pseudonym]]et «Baudelaire Dufaÿs» skrev helt i begynnelsen av sin litterære karriere en lengre vurdering av Parissalongen av [[1845]], så vel som for [[1846]]. Baudelaire fikk stor oppmerksomhet for sin dristighet og mange av hans kritiske meninger var nye og kontroversielle i sin tid, blant annet hans strid med [[Eugène Delacroix]] og [[Gustave Courbet]]. Andre markante kritikere var [[Théophile Gautier]], brødrene Jules og Edmond de Goncourt, Champfleury og [[Eugène Fromentin]].