Redigerer Kronisk obstruktiv lungesykdom (avsnitt)

== Behandling ==
KOLS er en kronisk sykdom som ikke kan kureres. Behandlingen av KOLS-pasienter dreier seg primært om å bremse videre utvikling av tilstanden og behandling av sykdommens komplikasjoner, gjennom blant annet lungefysioterapi. Hos de fleste pasientene sees en gradvis forverring av sykdommen etterhvert som pasientene blir eldre.
Siden tobakksrøyking er den hyppigste årsaken, er også [[Røykeslutt|røykekutt]] hos røykende KOLS-pasienter den viktigste faktoren for å bremse ytterligere utvikling av sykdommen. Det er vist at røykekutt, selv om det ikke kan helt stoppe fallet i lungefunksjon, hos de fleste KOLS-pasienter gir et fremtidig fall i lungefunksjon som er sammenlignbart med det en ser hos personer som ikke røyker. Røykekutt var lenge eneste behandling for KOLS som påviselig kunne forlenge pasientens liv. I årene rundt år 2000 ble det hevdet at forskning viste at behandling med [[statiner]] øker levetiden for KOLS-pasienter.<ref>[http://lunge.no/files/lungehel/Abstracts%20til%20hstmtet%20per%2023102006.pdf Søyseth, Vidar; Brekke, Pål H.; Smith, Pål; Omland, Torbjørn. «Statinbehandling er assosiert med redusert dødelighet etter eksaserbasjoner av kronisk obstruktiv lungesykdom». Akershus universitetssykehus, medisinsk avdeling] {{Wayback|url=http://lunge.no/files/lungehel/Abstracts%20til%20hstmtet%20per%2023102006.pdf |date=20070801120405 }}</ref> Senere gikk andre forskere ut og kalte påstanden og rapporter den var fremsatt i, for uetiske.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Uetisk artikkel om kolesterolsenkende legemidler|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|url=https://tidsskriftet.no/2002/11/korrespondanser/uetisk-artikkel-om-kolesterolsenkende-legemidler|dato=2002-11-10|fornavn=Paal|etternavn=Røiri|språk=nb|hefte=Tidsskriftet Den norske legeforening|issn=0029-2001|besøksdato=2022-02-19|sitat=Atle Fretheim og medarbeidere har i en artikkel i Tidsskriftet nr. 23/2002 (1) drøftet hvilke kolesterolsenkende legemidler som bør brukes for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer. I det etterfølgende nummer (2) drøfter Eivind Meland & Knut Holtedahl forskningsetikk.  Helsinkideklarasjonens bestemmelser om kravet til forskere om å sikre saklig, kritisk og velbegrunnet forskningsformidling siteres. {{!}} Fretheim og medarbeidere har med sin artikkel klart brutt disse kravene. De uttaler at de tre statinene som best er vist å ha effekt på sykdom og/eller død fra klinisk kontrollerte studier, er pravastatin, lovastatin og simvastatin. De underslår at de fire studiene de refererer til, påviser at den absolutte gevinsten for ikke å dø av hjerteinfarkt med statinbehandling i løpet av 4 – 6 år bedrer seg med bare 1,1 – 1,5 % for en pasient med koronar hjertesykdom, hvilket ikke kan sies å være klinisk interessant. For øvrig refererer de ikke resultatene av undersøkelsen som nylig ble publisert i The Lancet (3), der det bekreftes at den absolutte gevinsten av simvastatin beregnes til 1,5 %.}}</ref> Det ble også rettet sterk kritikk mot legemiddelprodusenter for massiv og villedende markedsføring av statiner som livsforlengende behandling mot KOLS.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/a2PKoL|tittel=Refser legemiddelgigant|besøksdato=2022-02-19|dato=2003-02-25|språk=nb|verk=www.vg.no|sitat=- Den internasjonale legemiddelgiganten MSD bruker uetiske metoder i sin markedsføring av hjertemedisinen Zocor, hevder overlege ved Indre Østfold Sykehus, Tore Torjussen.}}</ref> Forskere ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved [[NTNU]] i Trondheim avdekket også at et stort antall norske leger lot seg villede av tallmateriale presentert av legemiddelfirmaene, og uttrykte bekymring over at de som tar helsepolitiske beslutninger ble villedet på samme måte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/OnQzA1|tittel=LEGER LURES AV REKLAME|besøksdato=2022-02-19|dato=2003-02-25|språk=nb|verk=www.vg.no|sitat=Sammen med Jostein Holmen har hun foretatt en undersøkelse blant norske leger. Den avslører at de ikke skjønner måten legemiddelindustrien presenterer virkningen på. Legene lar seg blende av tallene, og tror medikamentene er mer effektive enn de egentlig er. {{!}} 91 norske allmennpraktikere ble bedt om å vurdere virkningen av en behandling. Regnet i relative tall ga medisinen en risikoreduksjon på 45 prosent. Hele åtte av ti leger tolket dette som en svært god eller god effekt for pasienten. {{!}} Når samme eksempel ble omregnet til absolutte tall, var plutselig bare en tredjedel av legene like fornøyde. En absolutt risikoreduksjon på 1,4 prosent pr. år virket ikke like imponerende. Mange mente altså at de to ulike regnemåtene ga ulik informasjon. (---) - Ikke bare legene, men også de som tar helsepolitiske beslutninger, misforstår slike tall, sier Hetlevik. Hun mener legemiddelindustrien bør bruke tall som gir legene bedre informasjon.}}</ref>

Pasienter som har KOLS har ofte mer eller mindre hyppige forverringer (også kalt [[eksaserbasjon]]er), karakterisert av økt tungpust, økt slimproduksjon og hoste, samt utvikling av lungebetennelse ([[pneumoni]]). Det er viktig at slike forverringer oppdages og behandles så raskt som mulig. Slike forverringer behandles vanligvis med oksygenbehandling i akuttfasen og [[antibiotika]].

[[medikament|Medikamentell]] behandling av KOLS i en stabil fase er omdiskutert, men behandling med [[bronkodilatator]]er, som beta-2-agonister, ipratropiumbromid og alfa-antagonister, er svært vanlig, som regel i kombinasjon med [[inhalasjonssteroid]]. Særlig effekten av steroider diskuteres, men disse benyttes ofte. Også slimløsende medikamenter benyttes hos flere. I [[Norge]] anbefales [[vaksine]]r mot [[influensa]] og [[pneumokokker]] til de fleste pasienter med KOLS. 

Langtidsbehandling med [[oksygen]] anbefales hos pasienter med vedvarende [[hypoksi]], det vil si målbar mangel på oksygen i [[blod]]et. Grunnet brannfaren er det et absolutt krav at pasienten er røykfri før langtidsbehandling gis. En fryktet [[komplikasjon]] av behandling med oksygen er CO<sub>2</sub>-retensjon ([[hyperkapni]]), hvor «overskuddet» av oksygen påvirker reguleringen av respirasjonen slik at utluftingen av CO<sub>2</sub> fra lungene blir dårligere, og mengden CO<sub>2</sub> i blodet øker. Det er dermed ikke alltid slik at jo mer oksygen, jo bedre. <!--Men hypoksi prioriteres foran hyperkapni! Dersom en KOLS-pasient begynner å retinere CO2 ved O2-behandling (og han trenger O2-tilførsel), er svaret ventilasjonsstøtte, og ikke å avslutte oksygenbehandlingen-->

Siden selve sykdommen i liten grad lar seg reversere, er det svært viktig at pasientens livskvalitet og mestring av sitt nedsatte funksjonsnivå gjøres så god som mulig. Dette kan oppnås gjennom trening og [[fysioterapi]], [[ergoterapi]], pusteøvelser og lignende.

Et klinisk forsøk som ble gjennomført fra juli 2006 til mars 2009 konkluderte med at [[akupunktur]] kan motvirke [[dyspné]], tung pust, hos KOLS-pasienter.<ref>{{kilde www| forfattere=Suzuki M, Muro S, Ando Y, Omori T, Shiota T, Endo K, Sato S, Aihara K, Matsumoto M, Suzuki S, Itotani R, Ishitoko M, Hara Y, Takemura M, Ueda T, Kagioka H, Hirabayashi M, Fukui M, Mishima M.| tittel=A randomized, placebo-controlled trial of acupuncture in patients with chronic obstructive pulmonary disease (COPD): the COPD-acupuncture trial (CAT).| utgiver=Arch Intern Med.| dato=2012-06-11| bind=172(11):878-86.| doi=10.1001/archinternmed}}</ref>