Redigerer Kroningsmedalje (avsnitt)

== Kroningsmedaljer i Norden og Norge ==
Skikken med å framstille kastepenger og minnemedaljer er også kjent i [[Skandinavia]]. I [[Sverige]] regner en med at det ble utdelt medaljer til kroningen av [[Erik XIV av Sverige|Erik XIV]] i 1561.<ref>Ernst E. Areen: ''De nordiska ländernas officiella belöningsmedaljer. Heders- och minnestecken från 1500-talet till våra dagar'', Stockholm: J. Beckman Bokförlag, 1938, s. 54.</ref>

I Norge ble det til kroningen av kong [[Karl III Johan]] 7. september 1818 gjort både kastepenger og en offisiell minnemedalje. Kastepengene ble gjort i sølv, som i et antall av 3&nbsp;500 ble distribuert blant tilskuerne.<ref name=":0">Martin Kvist og Kjetil Kvist: ''Medaljekatalogen 1804–1805'', Oslo: Norsk Numismatisk Forening, 2002, s. 16.</ref> Ett eksemplar i gull ble gitt kongen. Medaljen bar på advers portrett av Karl III Johan i kroningskappe og med krone. Revers bar kongens valgspråk: ''Folkets Kjærlighed min Belønning''. Minnemedaljen var større og var utstyrt med kjede, slik at den kunne henges om halsen.<ref name=":0" /> Advers var også her preget med kongen i kroningsskrud omgitt av kongens tittel på [[latin]]. Reversen bar datoen for kroningen, også denne formulert på latin. Det ble laget ti medaljer i gull og tolv i sølv. Medaljene ble tildelt delegasjonene fra [[Stortinget]] og den svenske [[Sveriges riksdag|Riksdagen]], som deltok i kroningen.<ref name=":1" />

[[Oscar I]] ble ikke kronet i Norge og det ble derfor heller ikke utgitt noen norsk medalje. Til kroningen av Oscar I til konge av Sverige i [[Stockholm]] i 1844 ble det gjort både kastepenger og minnemedalje. Deputasjonen fra Stortinget ble tildelt den svenske kroningsmedaljen i gull med kjede.

Etterfølgeren [[Karl IV]] ble kronet i [[Nidarosdomen]] den 5. august 1860, og i den anledning ble det laget både kastepenger og en kroningsmedalje. Det er usikkert om kastepengene faktisk ble utdelt ved kroningen.<ref>Kvist og Kvist 2002, s. 28.</ref> Kroningsmedaljen fikk samme utforming som medaljen av 1818, likevel med norskspråklig innskrift på revers. Også denne ble gjort i sølv for medlemmer av Stortinget og i gull til de svenske riksdagsmedlemmene som deltok i høytideligheten.<ref>Kvist og Kvist 2002, s. 29.</ref>

Tilsvarende gjaldt ved kroningen av [[Oscar II]] i 1873, men her bar advers dobbeltportrett av kong Oscar og [[Sofie av Norge og Sverige|dronning Sofie]]. Denne gang ble sølvmedaljene til stortingsdelegasjonen tildelt med kjede, mens medaljene til medlemmene av den svenske delegasjon ble opphengt i et rødt bånd.<ref>Kvist og Kvist 2002, s. 40.</ref> Kroningen av kong Oscar II i 1873 var den siste i Sverige. I Norge ble kroning opprettholdt til 1906, da den siste kroning i [[Norden]] fant sted og den siste kroningsmedalje ble slått.

Kroningen av [[Christian Frederik|kong Christian VIII]] 26. juni 1840 var den siste kroning av en dansk konge. Med Danmarks første grunnlov i 1849 falt kroningsseremonien bort. Til Christian VIIIs kroning og [[salving]] i 1840 ble det slått medaljer i gull og sølv i to størrelser.<ref>Lars Stevnsborg: ''Kongeriget Danmarks ordener, medaljer og hederstegn. Kongeriget Islands ordener og medaljer'', Syddansk Universitetsforlag, 2005, s. 322–325.</ref> Medaljen bar på advers kongens og [[Caroline Amalie av Danmark|dronningens]] høyrevendte portrett uten kroningsskrud, med [[Krone (hodebekledning)|kongekrone]], [[septer]] og [[rikssverd]] i en olivenkrans på advers. Medaljen var opphengt i et bånd til å bære på brystet. Den ble tildelt utenlandske kongelige gjester, men ble også benyttet til belønning av hofftjenestemenn og embetsmenn, samt utdelt i påfølgende år under kongens reiser i [[Danmark]].

Den siste norske kroningsmedalje ble utgitt til kroningen av [[Haakon VII]] i 1906.<ref>Serck-Hanssen 2006, s. 91–102.</ref> [[Kroningsmedaljen 1906|Kroningsmedaljen av 1906]] ble slått i 1&nbsp;252 eksemplarer i [[sølv]] og 640 i [[bronse]]. Medaljen bar på advers kong Haakon VIIs og [[Maud av Norge|dronning Mauds]] dobbeltportrett. Kongeparet er framstilt i kroningsdrakt og med kroner. Medaljen var opphengt i et bånd til å bære på brystet. Kroningsmedaljen ble tildelt norske og utenlandske gjester og personer som deltok i organiseringen av kroningsfestlighetene. Kong [[Olav V]], som var tre år da kroningen fant sted, regnes som den siste innehaver av Kroningsmedaljen av 1906.<ref>Serck-Hanssen 2006, s. 97.</ref>