Redigerer Kristoffer I av Danmark (avsnitt)

== Strid med kirken ==
Erkebiskop [[Jakob Erlandsen]], som med pavens velsignelse var blitt innsatt på bispesetet i Lund, var tilhenger av en sterk og uavhengig kirke. Han kom i konflikt med kongen om blant annet de geistliges leidangsplikt og skatteplikt på lik linje med enhver annen jordeier. Biskop Jacob nektet og gikk så langt som å forby bønder som levde eller arbeidet på kirkens eiendommer om å yte militærtjeneste for kongen. Biskopen var kanskje den rikeste i hele kongedømmet og insisterte samtidig at et verdslig styre ikke hadde kontroll eller makt over kirken, dens eiendom eller kirkens ansatte. Han bannlyste kongen for å slå fast at han ikke ville bøye seg for kongens vilje.

Erkebiskopen kjempet dog ikke kun for kirken. På morssiden slektet han på den mektige [[Hvide-slekten]] som tilhørte avdøde kong Abels tilhengere. Det kom til uttrykk da Jakob Erlandsen nektet å krone Kristoffers sønn [[Erik Klipping]] som medkonge og tronfølger.

[[Fil:Krolowa Malgorzata Sambiria afT.jpeg|thumb|right|Margrete Sambiria, Kristoffers dronning, miniaturemaleri fra 1282, Tallinn, Estland]]
I [[1256]] samlet erkebiskopen rikets fremste til et møte i [[Vejle]] hvor de vedtok konstitusjonen ''[[Cum Ecclesia Daciana]]''.<ref>Dahlerup, Troels: [http://www.tidsskrift.dk/visning.jsp?markup=&print=no&id=79689 ''N. Skyum-Nielsen: Kirkekampen i Danmark 1241-1290. Jacob Erlandsen, samtid og eftertid''. Kbh., Munksgaard 1963 (reprotryk 1971). 357 s.]{{Død lenke|dato=desember 2021 |bot=InternetArchiveBot }} ''Historisk Tidsskrift'', Bind 13. række, 6 (1979) 1</ref> Her står det at riket vil bli lyst i [[interdikt]] (det vil si forbud mot alle kirkelige handlinger) hvis kongen utsetter geistlige for overgrep. Jakob Erlandsen ville innføre kanonisk rett i Danmark, det vil si tvinge igjennom gyldigheten av pave [[Gregor IX]]s ''[[Liber Extra]]''.<ref>University of Oxford: [http://www.history.ox.ac.uk/research/projects/liber_extra.htm A Catalogue of Manuscripts of the Liber Extra in British libraries]</ref> Den danske kirkekamp hadde tilsvarende paralleller over hele [[Europa]], blant grunnet pave-keiser-striden. 

Vinteren [[1257]]–[[1258]] gikk de holstenske grever på anmodning fra Jakob Erlandsen, og for sikre deres nevøs arverett til hertugdømmet Slesvig i Sønderjylland, til angrep på Danmark, men angrepet ble avverget. I februar [[1259]] ble Jakob Erlandsen arrestert av mecklenburgske soldater. Ifølge en beretning ble han til spott og spe iført en verdslig drakt med en lue av revehaler, deretter bundet og kastet i fengsel. Erkebispesetet i Lund, og kort tid etter også biskop [[Peder Bang]] i [[Roskilde]] (som var i familie med Jakob Erlandsen) lyste interdikt over kongen.