Redigerer Kristoffer II av Danmark (avsnitt)

== Under Valdemar III ==
De holsteinske og danske stormenn valgte da den 11 år gamle hertug [[Valdemar III av Danmark|Valdemar av Slesvig]] som konge. Han var i slekt med kong [[Abel av Danmark]] og dermed arveberettiget. På grunn av Valdemars unge alder ble morbroren hans, grev Gerhard, «den kullede greve», valgt som [[riksforstander]] og guttens [[formynder]], dvs. Danmarks reelle hersker.<ref>[https://natmus.dk/historisk-viden/temaer/kongeraekken/christoffer-2/ «Christoffer 2.»,] [[Nationalmuseet]]</ref> Det ble også bestemt at samme person ikke kunne være både konge av Danmark og [[Hertugdømmet Slesvig|hertug av Slesvig]]. Gerhard III gjorde seg da til den nye hertug av Slesvig, samtidig som han styrte kongedømmet Danmark på unge Valdemars vegne. Samtidig tok [[Knud Porse]] (gift med den norske kongsdatteren [[Ingebjørg Håkonsdatter]]) [[Halland]] for seg selv, som takk for de tjenester han hadde gitt grev Gerhard og grev [[Johan av Holsten]]. Den påfølgende krangel mellom stormennene i deres kamp for å stykke opp Danmark til egen fordel, brøt opp den allianse de hadde inngått, og som hadde tvunget Kristoffer ut av landet.

Fram til [[1329]] levde Kristoffer i landflyktighet, men det voksende kaoset i stormennenes Danmark, og friksjonene mellom Gerhard III og hans fetter, Kristoffers halvbror grev Johan av Holsten, ga den avsatte kongen en ny sjanse. Ved hjelp av [[Henrik av Mecklenburg]] sto Kristoffer fast ved [[Vordingborg]] med 2.000 tyske [[ridder]]e i full [[rustning]]. Beklageligvis for Kristoffer lot de seg omringe og tvunget til å kapitulere. Etter et bondeopprør i Jylland som ble nådeløst knust av grev Gerhard, bønnfalt bøndene i Skåne den svenske kongen [[Magnus VII|Magnus Smek]] om han kunne styre dem. Kong Magnus aksepterte, og Danmark opphørte som et samlet kongedømme.<ref>Hvitfeldt, Arild: ''Danmarks Riges Krønike''</ref>

Det vakter stor misnøye at Danmark var på utenlandske hender, og Johan av Holsten fikk Kristoffer anerkjent som konge i Skåne og på Sjælland. Det førte til full konflikt mellom Danmarks største [[kreditor]]er, grev Gerhard (med Fyn som len) og Johan 3. (med områdene øst for [[Storebælt]] som len).